Tjukk og fornøyd med seg selv

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert overvekt som en av vår tids største trusler for folkehelsen. Det blir kalt en global epidemi. Budskapet har alle fått med seg: overvekt øker risikoen for helseskader. Forebygging og tiltak diskuteres i alle kriker og kroker.

Så hvordan er det å være en av alle dem som samfunnet vil skal bli tynnere?

- Det er jo ingen som sier navnet ditt, peker på deg og sier at det er du som er problemet. Men jeg må kjenne selv på hvor mye jeg klarer av alle rådene og ikke la meg overvelde. Ellers blir det for mye, sier Aud Jektvik.

Hun er en feiende flott 36-åring fra Tromsø. Lokalpolitiker og sosionomstudent.

- Overvekten er kommet gradvis. Jeg var alltid kraftig som barn. Når jeg ser på bilder, ser jeg at jeg er større enn de andre, og jeg ble mye mobbet for dette. Etter fylte 12 år, la jeg på meg ganske fort og har vært stor siden, sier Jektvik.

Hun forteller at det var traumatisk å bli mobbet for å være stor - og så bli stadig større. - Uansett hva jeg gjorde, klarte jeg ikke å gå ned i vekt.

Hun forteller at hennes tidligste barndomsminner handler om slankekurer:

- Jeg husker det var mye slanking, men jeg klarte ikke å gå ned i vekt. En periode spiste jeg nesten ingen ting, og ble selvsagt dårlig og svimmel. Andre ganger prøvde jeg å spise normalt og trene, men jeg gikk ikke ned i vekt. Samtidig brukte jeg mye tid på å drømme om å være tynn. Jeg drømte om hvordan det kunne ha endret alt: jeg ville blitt populær og ikke mobbet. Når jeg tenker tilbake, er det trist at jeg brukte så mange år av livet på dette, sier Jektvik.

- Da jeg var i begynnelsen av 20-årene, sluttet jeg å slanke meg. Jeg tenkte: orker jeg virkelig dette mer? De konstante diskusjonene om slankeprosjekter, kiloer og metoder?

Etter denne erkjennelsen har hun stort sett hatt en stabil vekt.

- Jeg jobber, spiser normalt og trimmer. Og jeg er overvektig. Jeg er blitt hjemme i kroppen min, og jeg synes ikke den er så verst, sier hun.

Ikke personlig

Diskusjonene rundt overvekt virker endeløse: om behandlingstilbud for overvektige, om kampanjer for fysisk aktivitet, om kosthold, ernæring, slanking. Og hvordan er det egentlig: må den enkelte selv ta rev i seilene, eller skal samfunnet ta større ansvar?

- På veldig dårlige dager blir jeg lei av dette endeløse fokuset på problematikken. Men jeg tenker at dette er et folkehelseproblem vi må på ta på alvor – og at det ikke er en fordømming av meg personlig, sier Jektvik.

- Man tar jo valg på individnivå. Og vi som er overvektige, er klar over vår egen situasjon. Vi vet selv om vi kan gå ned i vekt, og hvor komplisert situasjonen er.

Hun ønsker å formidle til de som ikke selv er overvektige: Forsøk å forstå at overvekt og årsaken til den er sammensatt.

Overvektige kan enten ha en sykdom, psykiske utfordringer, spiseforstyrrelser eller stoffskifteproblemer. Det kan være ulike årsaker som gjør at de ikke kan være så fysisk aktive som de ønsker. Det er så mye som kan være årsaken, sier hun.

Selv opplever hun alt fra negative og nedsettende kommentarer til velmenende råd om slanking. Hun tror mange av de nedsettende kommentarene og den manglende aksepten handler om frykten for selv å bli overvektig.

- Å være feit betyr for mange det samme som usunn, og mange mener at man har valgt det helt selv: Siden det handler om kalorier ut og inn, må man må være litt enkel i hodet hvis man ikke har fått med seg hvordan man skal unngå ikke å bli overvektig. Å være tjukk blir også sammenlignet med å være lat, sier Jektvik og fortsetter: - Husk at vi har ikke satt oss i sofaen og bestemt oss for å gå opp i vekt.

Vi får det repetert fra alle kanaler: Hva må du gjøre for å bli tynn? Med den store innsatsen som legges ned fra mange hold for å bekjempe overvekt, kommer også kommentarene fra enkeltpersoner.

- Derfor blir det også store reaksjoner mot tjukke folk. Å være tjukk handler for mange om ikke å ha kontroll over kroppen sin. At man har mislyktes. Når du er overvektig, vil du alltid møte folk som har et problem med dette. Kanskje må man utfordre seg selv litt mer og ikke godta at andre sier det de gjør om deg, sier Jektvik.