Intervju

Urovekkende mange unge jager etter den perfekte kroppen

- I dag er det jaget etter den definerte kroppen som gjelder. Et ideal få kan nå. Bak står store aktører som tjener penger på unge menneskers misnøye med egen kropp, sier Christine Sundgot-Borgen og Kethe Marie Elgesem Engen. I denne artikkelen gir de  råd om å unngå det uheldige kroppsfokuset.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Christine Sundgot-Borgen og Kethe Marie Elgesem Engen er doktorgradsstipendiater ved Norges Idrettshøgskole.

Engen forteller at urovekkende mange unge jenter og gutter har det vi kan kalle forstyrret spiseatferd. Med midler fra Extrastiftelsen, Norske kvinners sanitetsforening, og TINE, har de sammen gjennomført et stort intervensjonsprosjekt i videregående skole, hvor de blant annet har kartlagt forhold til egen kropp, og hvor hensikten med intervensjonen var å fremme positivt kroppsbilde og forebygge forstyrret spiseatferd.

- Forstyrret spiseatferd defineres noe ulikt i litteraturen. Generelt sett kan det defineres som å være svært overopptatt og bekymret over egen vekt, kroppsfasong eller kroppssammensetning, eller at man benytter helseskadelige metoder for å regulere kroppsfasong, sammensetning eller vekt, sier Engen til NHI.no.

- Dette kan for eksempel være å hoppe over måltider, faste, oppkast, overspise, unødig bruk av kosttilskudd og overdreven trening. Det er viktig å påpeke at forstyrret spiseatferd ikke kun handler om de som har misnøye med kroppen og bruker skadelige metoder relatert til å gå ned i vekt eller fettmasse, men også de som har bekymringer og bruker uheldige metoder knyttet til at de ønsker å gå opp i vekt eller muskelmasse sier hun.

Jakten på den perfekte kroppen gjelder også gutter.

Et umulig mål å nå for mange

Innsamlede data fra prosjektet "sunn kroppsopplevelse" viser at omtrent 20 prosent av guttene og 50 prosent av jentene har forsøkt å gå ned i vekt eller redusere andel fettmasse i løpet av 2016.

- Dette er ikke overraskende tall ut fra det vi observerer i samfunnet. Urovekkende mange har dette som et sterkt fokus – de vil både gå ned i vekt og øke muskelmasse på samme tid. De er ute etter den definerte kroppen, sier Engen.

- For mange er det umulig å nå dette målet, og risikoen for å oppleve alvorlig kroppsmisnøye og utvikle forstyrret spiseatferd er stor. Vi vet at det å ha forstyrret spiseatferd eller å være svært misfornøyd med egen kropp er assosiert med redusert livskvalitet, angst, depresjoner, og er en av de største risikofaktorene for utvikling av kliniske spiseforstyrrelser hos både unge og voksne menn og kvinner, sier Engen.

- Ved å skape et ideal som ikke kan nås, vil kommersielle aktører alltid kunne selge sine produkter til håpefulle kunder, sier Christine Sungot-Borgen.

Påvirker hverdagen

- Å være litt misfornøyd med seg selv er ikke uvanlig, og det trenger ikke å føre til alvorlige konsekvenser. Men når misnøyen blir så sterk at det i stor grad påvirker følelsene og tankene våre, blir det utmattende. Når misnøyen fører til at vi endrer på måten vi lever på, man begynner å droppe aktiviteter man ellers ville deltatt i, endrer sosialt mønster og trener og spiser kun basert på hvilken estetisk effekt det vil gi, er det ikke lenger et akseptabelt nivå av misnøye. Da går det på helsa løs, sier Sundgot-Borgen.

Hun mener det er trist at ungdom kan oppleve å gå glipp av en viktig tid i livet, sosiale erfaringer og utfordringer fordi alt skal handle om hvordan man skal se bra ut.

- Noen hevder at det opplevde kroppspresset som ofte omtales, kan ses i sammenheng med at man i dag har både energi, tid og penger som kan brukes til å investere i selvpresentasjon, sier hun og forteller at når den opplevde viktigheten av kroppens og det generelle utseendet overdrives, går det utover både en selv og omgivelsene.

- Men vi skal ikke legge skylden på ungdom. De vokser opp i en verden der en gitt livsstil og et gitt utseende knyttes til positive karakteristikker som samfunnet anerkjenner, og det er et inntrykk av at dersom man klarer å presentere seg med et visst utseende, vil man bli oppfattet som bra nok og man får anerkjennelse.

Gjennom sosiale medier skal du presentere deg selv i løpet av sekunder og få respons på deg selv i form av likes.

Sungot-Borgen mener alle som er med på å like, kommentere og dele bilder basert på utseende, er med på å opprettholde dette fokuset. Ved å hause opp, like, kommentere og dele at andre spiser "perfekt" eller trener "perfekt" – gir man inntrykk av at det er dette som betyr noe i livet.

- Ved å skape et ideal som ikke kan nås, vil kommersielle aktører alltid kunne selge sine produkter til håpefulle kunder. Et ideal som spiller på muskelmasse og lav fettprosent, en "deffa" kropp, kan selge produkter for å øke muskelmasse, øke energiomsetning, øke fettforbrenning, redusere appetitt, spesielle kostholdsregimer som krever spesielle produkter, eller treningskonsepter som skal lede deg til målet. Ved å skape et bilde av en idealkropp få kan oppnå, vil det alltid være etterspørsel etter slike produkter. Det er store penger å tjene på at folk er misfornøyde med seg selv, sier hun.

Gjennom sosiale medier skal du presenterer deg selv i løpet av sekunder og få respons på deg selv i form av likes.

Tips og råd

Sundgot-Borgen og Engen mener det må et fokusskifte til hva gjelder oppmerksomheten rundt fysisk aktivitet og kosthold: funksjon fremfor estetikk.

- Det finnes veldig mange andre, både fysiske, mentale og sosiale fordeler ved å være fysisk aktiv og spise smart - som ikke handler om utseende, vektreduksjon og "shaping". Det er allikevel de estetiske gevinstene som trekkes frem og blir gitt fokus i mediene. Dette fokuset smitter over på de som følger med, og vi vil kalle det en feilinformering om hvorfor fysisk aktivitet, trening og et smart kosthold er så viktig.

Her er deres råd til voksne:

  • Ikke viderefør tanken om at én type kropp er den "normale" og "riktige" kroppen. Vis frem det naturlige spekteret av kroppstyper
  • Reduser kroppssnakk, og når det er kroppssnakk, fokuser på funksjonalitet, ikke hvordan den ser ut
  • Vær bevisst din rolle som forbilde og rollemodell. Hva er ditt fokus, hvordan snakker du om deg selv og andre – dette påvirker barna

Her er deres råd til voksne, ungdom og barn:

  • Fokuser på dine unike egenskaper, ikke andres
  • Jobb med å redusere sammenligning
  • Bruk energi på mennesker som IKKE snakker ned sin eller andres kropp
  • Selvsnakk forsterker følelser. Tenk og snakk positivt om deg selv
  • Reduser eget snakk, og distanser deg fra andres snakk om mat, trening og kropp der fokuset kun er på utseendet
  • Vær i fysisk aktivitet, tren eller driv idrett på en måte som gir deg en god hverdag, og reduser dine mål relatert til utseende
  • Vær selektiv på sosiale medier og vær bevisst dine valg om hvem du følger. Unngå å bruke tid på profiler hvor du sitter igjen med dårligere humør i etterkant