Intervju

- Vi må gripe inn

44 prosent av tenåringsjenter i Norge sliter med angst og depresjonssymptomer. – Timevis med scrolling på skjermen og sosial medier truer mange grunnleggende menneskelige behov, mener professor Steinar Krokstad.

Krokstad er professor i sosialmedisin ved NTNU.

Tallene som forteller om unges psykiske helse går i feil retning, og den store endringen skjedde i 2010 – da nettbruken virkelig gikk i været og de store sosiale mediene ble allemannseie. Etter hvert fikk alle hver sin smarttelefon.

– Et gedigent sosialt eksperiment, sier Krokstad.

Dobling av psykisk uhelse

Via HUNT-undersøkelsen har mer enn 150.000 unge kvinner og menn i Norge svart på spørsmål om mental helse. Dette ble gjort fra 1995 og fram til 2019. Tallene fra HUNT-undersøkelsen viser at 44 prosent av norske tenåringsjenter har angst- og depresjonssymptomer. Det er en stor økning fra den første undersøkelsen på 90-tallet.

Krokstad og hans kollegaer har publisert en studie i BMJ Open1 med disse funnene. Krokstad ledet HUNT forskningssenter under gjennomføringen av HUNT4 (2017-19).

Les mer og studien her

Den første Ung-HUNT undersøkelsen kom på midten av 90-tallet. Det var ulike spørsmål om bekymring for framtida, engstelse, uro, om symptomer på angst og depresjon.
Forskerne brukte blant annet spørreskjema og en mye brukt skala for å avdekke psykisk uhelse i ungdomsgruppa på 13 til 19 år.

Den gang hadde 20 prosent av jentene og 10 prosent av guttene en score som fortalte om bekymringsfull psykisk helse.

Da de samme spørsmålene ble stilt under den siste Ung-HUNT-undersøkelsen, var det en dobling av forekomsten blant jentene, og en tydelig økning blant guttene.

HUNT-undersøkelsene for voksne bekrefter funnene fra Ung-HUNT, med en tydelig økning av angst- og depresjonssymptomer blant unge voksne. I HUNT-undersøkelsen fra 90-årene rapporterte omtrent fire prosent av unge kvinner (20-29 år) om depresjonssymptomer på et nivå som tilsa at de burde ha hjelp med plagene. I den siste undersøkelsen var dette tallet mer enn doblet.

Også andre studier viser den samme trenden blant unge: angst og depresjon øker markant, livskvaliteten blir dårligere, kroniske sykdommer øker, bruken av smertestillende øker, selvopplevd helse er dårligere og tilfredsheten er synkende.

– Samtidig som vi ser en betydelig økning av angst og depresjon hos unge, ser vi en bedring hos de som er i 50-60-årene. Det betyr at vi har fått et samfunn som er bra for de eldre, men helseskadelig for de unge, sier Krokstad.

Neste side