Informasjon

Anorektisk møte med fastlegen

Hopp til innhold

For mange som lider av anoreksi, krever det mye krefter å gå til legen og fortelle om spiseproblemene sine. Dessverre er det slett ikke uvanlig at disse pasientene blir sendt hjem med beskjed om at de bare må spise mer, så blir de friske. - Men det er jo nettopp det som er så vanskelig, sier Hanne Johansen, som driver Trondheim Coaching.

22493585

Hanne Johansen driver Trondheim coaching der hun har samtaler med mennesker som trenger råd om ulike problemer knyttet til tanker og følelser. Men fordi hun selv har hatt spiseforstyrrelser og har brukt mye ressurser på dette, har hun en spesiell interesse for å hjelpe jenter og gutter som lider av spiseforstyrrelser.

- Når jeg får henvendelser fra personer med spiseforstyrrelser, så spør jeg om de har vært i behandling for spiseforstyrrelser tidligere. Ofte har de det, men de har fått et tilbakefall. Jeg kan hjelpe dem som har hatt et tilbakefall, som nylig har blitt syke, eller som står på venteliste for annen behandling. Dersom det ringer noen som har vært syke i fem år, og aldri fått noe hjelp for dette, ber jeg henne ta kontakt med lege og få en henvisning til psykiater for å få medisinsk hjelp. Så kan jeg eventuelt hjelpe dem mens de er på venteliste.

Frustrerende

Ofte møter Johansen jenter som hun ber ta kontakt med fastlegen for å få ytterligere hjelp, og noen ganger blir hun spurt om å være med til legen.

- Det er frustrerende å be disse jentene om å kontakte legen når resultatet er at de ikke får noe tilbud. Men jeg kan verken ta de tunge psykiatriske tilfellene eller gi medisinsk hjelp, jeg må jo få dem videre. Det de trenger er en helhetlig behandling der de både får medisinsk hjelp og hjelp med tanker og følelser de har, sier Johansen.

Flere ganger har hun opplevd at anorektiske jenter som har kontaktet legen, har gått hjem igjen med beskjed om å spise mer.

- Her har jeg ikke vært med selv, men de forteller til meg at de får beskjed om at når de begynner å spise mer, så blir de friske. Men det er jo nettopp det å spise som er så vanskelig for disse jentene. Det gir også et signal om at "dette er det bare du selv som kan løse", og da er de alene med problemet igjen. Mange får også bare beskjed om at det er vanlig med fire hovedmåltider og to mellommåltider om dagen, sier Hanne.

- Kan leve lenge på bare væske

Blant de konsultasjonene der hun har vært med alvorlig anorektiske jenter hos legen, har hun flere skrekkeksempler:

- Ei jente jeg fulgte fikk beskjed om at hun skulle få en vurderingssamtale om ti dager. Da sa jeg at "ti dager er kort tid å vente for oss som har det bra, men for ei jente som ikke spiser i det hele tatt, er det veldig lang tid". "Kroppen kan leve lenge på bare væske", svarte legen. Hva slags signal er det til en anorektisk jente? Da får de tanker som at "jøss, det går jo bra om jeg ikke spiser", sier Johansen. Hun presiserer at hun skjønner at leger ofte ikke vet hva de skal si, fordi det ikke finnes noe godt behandlingstilbud, men at hun ønsker at flere leger skal tenke mer igjennom hvilke signaler det de sier, gir.

- Andre eksempler på ting jeg har hørt leger si til anorektiske pasienter, er: "Du vil vel ikke ligge i gangen på et sykehus, med intravenøst i arma og ingen å snakke med?", sier Johansen.

- Koster dem så mye å be om hjelp

- Ei jente som lider av spiseforstyrrelser, er ikke blant dem som går til legen med det første. De har ofte en sterk stolthetsfølelse, og de er ofte vant til å gjøre det bra. Når de da endelig tar steget og drar til legen, så har jeg inntrykk av at det for mange har gått minst ett år fra de ble syke. Det koster dem så mye å dra til legen og be om hjelp. Når de da blir møtt på en slik måte, får de bare bekreftet hvor udugelige de er. Det er jo bare å spise mer. Jeg er sikker på at det finnes mange dyktige leger som har mye kunnskap om spiseforstyrrelser. Men jeg synes det er veldig trist at det i det hele tatt finnes leger som dette, sier Johansen.

I følge undersøkelsen "Anorektiske pasienters erfaring fra møtet med helsevesenet" fra Folkehelseinstituttet, er karakteristiske negative erfaringer fra møtet med helsevesenet følgende; stereotype oppfatninger, manglende sykdomsforståelse og ensidig fokus.

Må få ut mer informasjon

Leder i Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM), Gisle Roksund, mener det er viktig å ta pasientene på alvor.

- Ungdom med spiseforstyrrelser representerer et stort spekter, fra ungdom med "normalplager" og fornuftige funderinger om kosthold og helse, til alvorlig syke. Allmennlegen møter hele spekteret. Det er viktig å møte alle som oppsøker helsevesenet med åpne ører og øyne, lytte til hvilke tanker og bekymringer den enkelte har, og ta disse på alvor. Kunsten er å få til en god samtale med dette som utgangspunkt, sier Gisle Roksund.

Vil du vite mer?