Behandling av dataspillavhengighet

Selv om de fleste som spiller videospill, gjør dette uten at det går utover livskvaliteten, er det noen som får problemer. Det er oftest unge menn som opplever at spillingen går utover forholdet til andre, utdannelse, arbeid, fysisk helse og psykisk velvære.

I den ellevte revisjonen av ICD-koder har Verdens Helseorganisasjon inkludert Gaming Disorder. Det vil si at avhengigheten blir anerkjent som en egen medisinsk tilstand.

Les også: "Gaming disorder" regnes som en egen diagnose

Behov for flere studier

Til tross for at det stadig kommer ny forskning om vurdering og behandling av tilstanden, er det behov for flere studier til å veilede evidensbasert praksis, skriver forfatterne av en artikkel som har sett nærmere på behandlingsalternativer ved dataspillavhengighet (Gaming Disorder).

Artikkelen ble publisert i JAMA Network Insights i juni 2020¹.

Dataspillavhengighet innebærer at man fortsetter å spille til tross for at det fører til skade. Ofte har man også flere mislykkede forsøk på å slutte å spille, eller begrense spillingen, bak seg.

Les også vårt intervju med "Petter" som ble hektet på onlinespill: - Bedre enn virkeligheten

Eskalerer krav til tid og ferdigheter

Belønninger i spillet, så som ros, virtuelle elementer og høyere status blant andre spillere kan ha en positiv effekt på humøret. Fordypning i spillet kan føre til en følelsesmessig avstand til den virkelige verden. Dette forsterkes av depresjon, stillesitting, dårlig kosthold og søvnmangel.

Spill som knyttes opp mot tilstanden spillavhengighet har gjerne komplett design, det er sosialt drevet og spillet er tilsynelatende uendelig. Spillene kan eskalere krav til tid og ferdigheter, så vel som økonomiske forpliktelser, for å oppnå ønskede resultat i spillet.

Anbefalt behandling inkluderer kognitiv atferdsterapi og strategier som endrer holdninger som er med på å opprettholde overdreven spilling. I tillegg fremmes mestringsstrategier for å redusere abstinens og negative følelser når man ikke spiller. Det tas sikte på å utvikle sosiale ferdigheter og etablere nye rutiner - som inkluderer fysisk aktivitet. Når unge er rammet, anbefales det at foreldre eller andre familiemedlemmer som kan tilby støtte, også deltar i terapien, skriver forfatterne.

Les også: Hvorfor er det så vanskelig å tro på medienes påvirkning?

Internasjonalt samarbeid er viktig

Noen ønsker å komme gjennom behandlingen på en slik måte at de skal klare å spille kontrollert, men foreløpige data tyder på at det er bedre å avstå helt fra spilling enn å prøve å kontrollere det.

Det finnes egne behandlingssentre og nettbaserte selvhjelpsgrupper, men disse mangler eller har begrenset forskningsbasert støtte. Kognitiv atferdsterapi er vist å gi kortvarig reduksjon av symptomer, men det er uklart om det fører til mindre spilling.

Digital spillteknologi utvikles konstant og blir mer sosialt, altoppslukende, og involverer penger. Som en konsekvens medfører problematisk spillatferd nye utfordringer for behandlere. Internasjonalt samarbeid og forskning av høy kvalitet er nødvendig for å utvikle best mulige retningslinjer for behandling av gaming disorder, konkluderer forfatterne.