Nyhetsartikkel

Førskolebarn får sjelden hjelp for psykiske problemer

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Lavtlønnede ber oftest om hjelp

Studien som er publisert i Pediatrics, viser at foreldrenes bakgrunn er med på å bestemme om de søker hjelp for barnet eller ikke. Foreldre med lavere utdanning søker hjelp oftere enn foreldre med høyere sosioøkonomisk status. Det er da justert for at det er flere barn som har psykiske problemer i den førstnevnte gruppen.

Wichstrøm sier dette er overraskende. Mennesker med høy utdanning er ofte flinkest til å søke helsehjelp for kroppslige plager, men når det gjelder barn med psykiske utfordringer er det altså motsatt.

- Vi vet ikke hvorfor. Kanskje foreldre med høyere utdanning føler de har ressurser til å klare utfordringene med barnet selv. Eller det kan være de føler det er stigmatiserende å søke hjelp, sier han.

- Hvilken hjelp får de familiene som ber om det?

- I barnehagen får man veldig sjelden hjelp fra BUP. Det er mer vanlig å få hjelp fra fastlege eller helsesøster. Når barnet begynner på skolen, blir BUP oftere koblet inn, sier han.

Wichstrøm mener det bør gjøres en innsats i å fange opp flere av de barna som sliter, blant annet ved å øke barnehagepersonellets erkjennelse av emosjonelle problemer. Han forteller at vanlige former for angstlidelser hos barn har en tendens til å gå over - men de kan komme tilbake.

- Men i den grad dette er stabilt, er det svært viktig å få hjelp. En ting er problemene de har der og da, men det er også viktig å forhindre at dette blir en fastlåst situasjon. Det er lett å komme inn i vonde sirkler – barna kan få problemer med å få venner og krangle med andre. Å komme tidlig inn og bryte den vonde sirkelen er viktig. Tidligere undersøkelser tyder på at vanskene starter allerede i forskolealder for mange, sier han.

- Hvem er i risikosonen for å utvikle angst?

- Vi har begynt å se litt på dette og hvordan angst utvikler seg hos barn. Noen vokser det jo av seg. Men vi ser en viss arvelighet. Barn med engstelige foreldre har større risiko for å utvikle angst. Dette kan også skyldes at barna tar etter foreldrenes måte å takle mulige farer, eller hva foreldrene signaliserer kan være farlig. Hvis foreldre har en oppfatning av at verden er et truende sted, tar det ikke lang tid før barn begynner å tenke det samme.

Wichstrøm og hans kolleger har også sett på om tidlig barnehagestart har noen effekt på psykisk helse, men har ikke funnet noe som tyder på det. Men de har gjort funn som viser at førskolebarn som ikke bor med begge sine biologiske foreldre, har dobbelt så høy risiko for psykiske problemer enn andre. Denne studien viste også at førskolebarn med lavt utdannede foreldre hadde dobbelt så høy risiko for psykiske vansker.

Men når det kommer til å be om hjelp, er altså foreldre med lav utdannelse raskere på banen.

Forrige side