Nyhetsartikkel

Fysisk straff og psykisk sykdom

Hard fysisk straff av barn og unge uten andre samtidige overgrep, øker risikoen for en rekke psykiske sykdommer, alkoholisme og narkomani.

[imported]

Dette ifølge en studie som ble forhåndspublisert på nett i tidsskriftet Pediatrics i juli 20121.

Fra før av er det kjent at fysisk avstraffelse i barndommen er forbundet med aggresjon, kriminell adferd, utvikling av personlighetsforstyrrelser som vedvarende trekk i voksen alder.

Denne studien undersøkte mulige forbindelser mellom hard fysisk avstraffelse som dytting, å bli grepet tak i, slått eller klapset til, uten at det samtidig forelå andre former for overgrep, (som fysisk misbruk, seksuelt misbruk, emosjonelt misbruk, fysisk eller emosjonell omsorgssvikt, eller å være vitne til vold mellom foreldrene) og det å utvikle personlighetsforstyrrelser og psykisk sykdom.

Data ble samlet inn i perioden 2004-2005, blant 34.653 deltagere. Informasjonen var hentet fra en nasjonal undersøkelse om alkohol og alkoholrelaterte tilstander.

Axis 1 og Axis 2 lidelser

Axis 1 og Axix 2 er betegnelser på to hovedgrupper psykiske og personlighetsmessige forstyrrelser.

Axis 1 lidelser inkluderer tung depresjon, dystymi, mani, hypomani, stemningslidelser, panikklidelser - med eller uten agorafobi, sosial fobi, spesifikk fobi, generalisert angst, alkoholmisbruk eller alkoholavhengighet.

Axis 2 består av ulike personlighetstyper: A: paranoia, schizoid, schizotyp. B: antisosial, histrioniske, borderline, narsisistisk. C: Unnvikende, avhengige, tvangspregede.

Fysisk avstraffelse forbudt i Norge

Forfatterne fant at hard fysisk avstraffelse var forbundet med økt forekomst av stemningslidelser, angstsykdommer, misbruk og avhengighet av alkohol og narkotika, og ulike personlighetsforstyrrelser - etter å ha justert for familiehistorie.

Disse funnene viser at hard fysisk straff - uavhengig av annet misbruk, er forbundet med utvikling av psykiske sykdommer, skriver forfatterne.

I mange land - deriblant Norge - er det forbudt å bruke noen som helst form for fysisk avstraffelse eller disiplinering av barn. I enkelte andre land, som f.eks USA og Canada, er dette fortsatt tillatt.

Forfatterne av studien påpeker at litteratur fra de siste 20 årene indikerer at langtidsskadene av fysisk straff spenner vidt og er varige. Kanskje fører fysisk straff til akutt eller kronisk stress gjennom opplevelser av angst, redsel og skam, som er forbundet med fysiologisk og emosjonell feilregulering og som resulterer i ulike Axis 1 og Axis 2 tilstander, skriver forfatterne.

Fysisk straff kan føre til alvorlig sykdom

Mange studier har funnet forbindelser mellom fysisk straff og svekkede sosiale-, emosjonelle-, kognitive-, utviklings- og adferdsproblemer eller forstyrrelser hos barn og unge. Tidligere studier har for eksempel indikert at fysisk straff i tenårene øker sannsynligheten for depresjon, selvmordstanker og alkoholmisbruk i voksen alder betydelig.

Forekomsten av hard fysisk straff uten annen samtidig mishandling, var på 5.9 prosent. Jenter hadde lavere sannsynlighet for å få slik straff enn gutter. Dersom slike avstraffelser ikke fant sted, ville det gitt en reduksjon på 2-5 prosent av Axis 1 lidelser, og 4-7 prosent for Axis 2 tilstander, skriver forfatterne.

Kilder

Referanser

  1. TO Afifi, NP Mota, P Dasiewicz, HL MacMillan, J Sareen. Physical Punishment and Mental Disorders: Results From a Nationally Representative US Sample. Pediatrics 2012. pediatrics.aappublications.org