Nyhetsartikkel

Hvilken behandling er best ved vinterdepresjon?

Er lysterapi en god metode for å behandle vinterdepresjon?

En studie publisert i tidsskriftet American Journal of Psychiatri i desember 2015 har undersøkt hvilken behandling som gir best resultater ved vinterdepresjon.

Forskerne har funnet ut at psykologterapi er markant mer effektivt for å forebygge vinterdepresjon enn lysterapi.

Det er vanlig for de fleste å bli påvirket av skiftende årstider, og alle kan føle seg nedfor av og til. Men de som er diagnostisert med vinterdepresjon, reagerer mye sterkere og alvorligere når det går fra sommer til høst og vinter.

Sesongavhengig stemmingsforstyrrelse eller vinterdepresjon er en psykisk lidelse som typisk dukker opp i mørketiden. På engelsk er tilstanden forkortet til SAD (seasonal affective disorder). Det finnes både forskere som mener og ikke mener at lidelsen eksisterer. Noen regner det som en type depresjon, mens andre mener det ikke er grunn til å bruke den medisinske betegnelsen depresjon. Mildere former for vinterdepresjon kan derfor også bli betegnet som vintertrøtthet eller vinterubehag.

Det antas at 5-10 prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon i større eller mindre grad.

Kognitiv terapi mer varig

Vinterdepresjon

177 mennesker med vinterdepresjon deltok i den nye studien. 88 gikk i kognitiv terapi hos psykolog, mens 89 fikk lysterapi. To år etter behandlingen ble deltagerne undersøkt på nytt. Resultatene viste at nesten halvparten av deltagerne i lysterapi-gruppen igjen led av vinterdepresjon. I gruppen med de som fikk kognitiv adferdsterapi, var det derimot 27 prosent som led av vinterdepresjoner to år etter behandlingen.

Forskerne peker på flere momenter som kan være årsaken til at kognitiv behandling virker bedre enn lysterapi.

For det første: For at lysterapi skal virke, må behandlingen gjentas hvert år. I de mørke månedene bør man være ute å gå minst 30 minutter om dagen, og lyslampen må brukes hver dag. Det kan virke uoverkommelig og enkelte vil kanskje gi opp behandlingen. På samme måte som medisiner, vil lysterapien slutte å virke hvis man ikke tar den. Ved kognitiv terapi lærer derimot den som er vinterdeprimert, å stanse depresjonen før den blir alvorlig.

Forskerne bak studien skriver i en nyhetsmelding at over 14 millioner amerikanere lider av SAD, alt fra 1,5 prosent av befolkningen i sørstatene som Florida til over 9 prosent i de nordlige delene av landet. Anslagsvis 10 til 20 prosent av alle tilfeller av tilbakevendende depresjon følger et sesongmønster.

De skriver at lysbehandling er effektivt ved akutte episoder av SAD, men at en SAD-tilpasset versjon av kognitiv atferdsterapi (CBT) var betydelig bedre på å forebygge tilbakefall i fremtidige vintre.

Forskerne bak studien skriver at dette er den første store studien som har undersøkt effekten av behandling med lysterapi over tid.

- La behandlingene virke sammen

Vinterdepresjon

Ida Hageman er lektor ved Københavns Universitet og klinikksjef på Psykiatrisk Center i København og sier til Videnskab.dk at resultatene fra den nye studien forteller oss at man ikke skal droppe lysterapi, men at de to behandlingene gjerne kan virke side om side og virke utfyllende på hverandre.

- Har du en vinterdepresjon her og nå, gir lyssterapi en raskere behandling. Lysterapien kan lindre vinterdepresjonen som gjør at man blir i stand til å få noe ut av terapien, og på den måten unngår å bli deprimert neste vinter.

Hun forteller at vinterdepresjon ofte handler om lav selvfølelse hele året, men når vinteren kommer og det blir mørkere ute, gir det seg utslag i depressive symptomer.

Hagemans råd til den vinterdeprimerte blir derfor: Sørg for å være ute så mye som mulig mens det er lyst. Invester eventuelt i en lyslampe, og oppsøk en kognitiv terapeut som kan gi den redskaper som må til for å komme vinterdepresjonen i forkjøpet. Å få ekstra lys i kombinasjon med dette er ingen dårlig idè.

Kilder

Referanser

  1. Rohan K, Meyerhoff J, et.al. Outcomes One and Two Winters Following Cognitive-Behavioral Therapy or Light Therapy for Seasonal Affective Disorder. The American Journal of Psychiatry 2015. dx.doi.org
  2. www.videnskab.dk