KvalitetssjekkIfølge en finsk studie som ble publisert i det amerikanske fagtidsskriftet Pediatrics1 i august 2007, er mobbing i tidlig skolealder risikofaktorer som den offentlige helsetjenesten kan bruke til å identifisere barn som har større risiko for å få psykisk sykdom i tidlig voksen alder.
Antisosial personlighet og angst
Mobberne utviklet i høyere grad enn andre antisosial personlighet, stoffmisbruk, depresjon og angsttilstander. Mobbeoffer hadde høyere sannsynlighet for å utvikle angsttilstander, mens blant dem som både mobber og selv blir mobbet var risikoen for å utvikle antisosial personlighet og angst økt.
Studien er en del av den store finske studien "From a boy to a man". 2540 gutter som ble født i 1981 deltok i studien. Informasjon om mobbing ble samlet fra barna, foreldrene og lærerne i 1989, altså da guttene var åtte år. Informasjonen om de psykiske lidelsene ble samlet inn ved helseundersøkelsen som ble utført ved sesjon i militæret.
Påvirker skolebarnas hverdag
Totalt var seks prosent av åtteåringene som deltok i studien, hyppige mobbere. Seks prosent var mobbeofre, mens det i tillegg var tre prosent som var både mobbere og mobbeofre. I voksen alder viste oppfølgingen at 30 prosent av de som både mobbet og selv ble mobbet, hadde mentale problemer. Blant de som kun mobbet, hadde 18 prosent psykisk sykdom, mens blant mobbeofrene hadde 17 prosent psykisk sykdom. Blant de som verken hadde blitt mobbet eller var mobbere (referansegruppen), hadde ni prosent slik sykdom.
Mobbing har sterke psykososiale effekter og påvirker i høy grad skolebarns hverdag. Vanligvis blir mobbing definert som en aggressiv handling hvor det er en ubalanse i makten. Det vil si at offeret ikke kan forsvare seg selv. Det er alltid en viss grad av repetisjon. Mobbing kan være direkte - fysisk (slag og spark), verbal (trusler, sier stygge og ubehagelige ting) - eller indirekte (sender lapper med slemme meldinger, isolerer noen slik at ingen vil snakke med dem), skriver forfatterne.
Mobbere blir oftere kriminelle
Både det å være mobber og mobbeoffer er forbundet med dårligere familiefunksjon, vold i familien og mishandling fra foreldrene. Mobbere er aggressive, fiendtlige og dominerende mot skolekameratene sine, de skårer høyt på symptomer for hyperaktivitet, og de viser lite angst eller usikkerhet. Mobbeofrene er oftere deprimerte, tilbaketrukket, engstelige og usikre. De er oftere innadvendte og plages hyppigere med psykosomatiske lidelser, viser lavere selvtillit og er mer forsiktige, stille og følsomme enn andre elever.
Andre studier har vist at halvparten av de som mobber i 16-årsalderen, også mobbet i åtte-årsalderen. Det er funnet en sterk sammenheng mellom det å mobbe i åtte-årsalderen og siden å bli kriminell.
Viktig å oppdage og hjelpe barna tidlig
Den langsiktige prognosen for barn som mobber eller blir mobbet, er betydelig dårligere enn for de barna som har et høyt nivå av psykiske symptomer, men som ikke mobber eller blir mobbet. Behovet for å oppdage mobbebarna tidlig er også viktig i og med at de fleste mobbere og mobbeofre ikke hadde noen kontakt med psykisk helsevern.
Forfatterne presiserer at ettersom mobbing er kompleks oppførsel med mulige alvorlige konsekvenser, bør tidlig identifisering av risikobarn være en prioritet for samfunnet.
Vil du vite mer?
- Mobbing
- Skolevegring
- Angstlidelse hos barn og unge
- Depresjon hos barn og unge
- Adferdsforstyrrelser hos barn
- Angsttilstander
- Personlighetsforstyrrelser
Kilder
Referanser
- Sourander A, Jensen P, Rönning JA, Niemelä S, Helenius H, Sillanmäki L, Kumpulainen K, Piha J, Tamminen T, Moilanen I, Almqvist F. What is the early adulthood outcome of boys who bully or are bullied in childhood? The Finnish "From a Boy to a Man" study.. Pediatrics 2007; 120 (2): 397-404.
