Psykisk helse og lav fødselsvekt

Dette ifølge en studie som ble forhåndspublisert på nett i tidsskriftet Pediatrics i februar 2015¹.

Målet med studien var å undersøke risikoen for psykisk sykdom hos voksne i 30-årene som ble født med svært lav fødselsvekt, samt de som i tillegg ble eksponert for en full kur med kortikosteroider like før fødselen. Kortikosteroider gis før fødselen for å påskynde lungemodningen til barnet. Det oppnås ved at kortikosteroidene stimulerer barnets produksjon av surfaktant, et middel som modner lungene og sikrer tilstrekkelig oksygenopptak etter fødselen. Mangel på surfaktant kan føre til alvorlige pustevansker for det nyfødte barnet.

Mindre sannsynlighet for rusmisbruk

Studien er en prospektiv, longitudinell, populasjons-basert kohortstudie med 84 personer som hadde overlevd til tross for svært lav fødselsvekt, og med 90 personer som hadde hatt normal fødselsvekt i kontrollgruppen. Forfatterne fant at de som var født med svært lav fødselsvekt hadde mindre sannsynlighet for alkohol- eller rusmisbruk i voksen alder, men de hadde høyere risiko for andre psykiske problemer. De som var født med svært lav fødselsvekt, og som ble eksponert for kortikosteroider, hadde særlig høy risiko for slike tilstander, og ingen redusert risiko for alkohol- eller rusmisbruk.

Fremskritt innen nyfødtmedisinen har ført til at flere med svært lav fødselsvekt, altså en fødselsvekt på under 1 kg, overlever. Selv om mange av disse aldri utvikler betydelige funksjonshemninger, har de høyere risiko for å utvikle psykiske problemer i barne- og ungdomsårene. Dette gjelder særlig tilstander som ADHD, angst-sykdommer og sosiale problemer. Vi vet lite om denne risikoøkningen fortsetter inn i voksen alder. Selv om kortikosteroider reduserer risikoen for død og sykelighet hos for tidlig fødte, passerer steroidene gjennom morkaken, og det gir konsekvenser for hjernefunksjonen hos overlevende, skriver forfatterne i innledningen til studien.

Dobbelt så høy risiko

Forfatterne brukte strukturerte psykiatriske diagnose-intervju i studien. Her fant de at gruppen som var født med ekstrem lav fødselsvekt, hadde dobbelt så stor risiko for å få en psykisk lidelse av klinisk betydning, som gruppen med normal fødselsvekt. Samtidig hadde de lavere risiko for å utvikle alkohol- eller rusmisbruk. Det siste gjaldt ikke de med lav fødselsvekt som var behandlet med kortikosteroider.

Funnene, som viser at personer med lav fødselsvekt har mindre risiko for å utvikle rusmisbruk, stemmer med tidligere studier. Den lavere risikoen kan skyldes særlige karakteristika som er funnet for denne gruppen: De er ofte forsiktige, sjenerte, risikounnvikende; de har fått en tettere overvåkning fra foreldrene tidlig i livet, og de er gjerne senere til å vise utagerende atferd i barndom og oppvekst, skriver forfatterne.

Mulige årsaker til en økt risiko for psykisk sykdom er sammensatte, og kan inkludere årsaken til den for tidlige fødselen, og en stressende tid som nyfødt. Dette kan føre til endringer i hjernen.

Forfatterne skriver at de er de første som rapporterer om at voksne med svært lav fødselsvekt, som ble behandlet med kortikosteroider, ikke er beskyttet mot alkohol- og rusmisbruk, og at de også har høyere risiko for å utvikle generalisert angstlidelse, generalisert sosial fobi og iADHD (inattentive subtype of of ADHD), og at oddsen for dette øker med økt eksponering for steroider.

Kortikosteroider er livreddende

Hjernen til for tidlig fødte barn er preget av utbredte forandringer i områder som er kjent for å forandres hos personer med psykiske lidelser. Det gjelder særlig i den delen av hjernen som betegnes det limbiske system, der det er mange reseptorer som fanger opp kortikosteroidene som tilføres moren før fødselen, og som via morkaken og blodbanene når frem til fosterets hjerne. Disse områdene av hjernen spiller en viktig rolle for utviklingen av følelser, atferd og kognitive evner, og forskerne tror at dette kan være forklaringen på tilbøyeligheten til psykiske utfall senere i livet. En annen studie har vist at gjentatte kurer med kortikosteroider har gitt økt risiko for konsentrasjonsproblemer. Det har også vært antydet at kortikosteroiders innvirkning på økt risiko for ADHD kan være doseavhengig.

Forfatterne viser til at studien har flere begrensninger. Blant annet få deltagere, og at deltagerne var født på en tid da overlevelsen hos denne gruppen var lavere enn den er i dag. De var også født før surfaktant - lungemodningsmidlet - kom i bruk.

I konklusjonen presiserer forfatterne at kortikosteroider er et livreddende inngrep, og selv om andre studier kommer frem til de samme resultatene som de har gjort, anbefaler de å følge opp barn som har fått slik behandling enda tettere, fremfor å unngå kortikosteroider hos kvinner med truende for tidlig fødsel.

De anbefaler at det blir gjort flere studier på dette området.