Psykisk sykdom fører ikke til mer vold

Mennesker med psykiske lidelser har ikke større risiko for å begå voldshandlinger enn andre. Det viser flere studier, blant annet en norsk studie publisert i fjor i Nordic Journal of Psychiatry.

- Det er en etablert oppfatning i befolkningen at psykisk sykdom og vold henger sammen. Årsaken er nok oppslagene i mediene om dramatiske voldshendelser der pasienter med psykiske lidelser og gjerne med innvandrerbakgrunn har begått voldelige handlinger. Man får en følelse av at dette er regelen. Derfor er det veldig viktig at vi får studier som viser at det ikke er høyere risiko for vold blant psykisk syke enn befolkningen ellers. Det er flere studier som viser dette, sier Lars Lien, spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelser (ROP).

Uheldig stigma

Den norske studien "Risk of violence among patients in psychiatric treatment: results from a national census" ble publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Psychiatry¹ i fjor.

Studien, som også ble omtalt av nettsidene til ROP i oktober 2018, viser at risikoen for vold var fraværende eller lav til moderat hos 98 prosent av deltakerne, men at psykisk sykdom og rusbruk ga økt risiko for voldelig atferd.

Andre faktorer som økte risikoen for voldsbruk, var ifølge studien lav inntekt, lavt utdanningsnivå og ingen fast boligadresse.

Resultatene fra studien viser altså at det ikke er sykdommen i seg selv som avgjør om en har økt risiko for vold, det er andre elementer som er viktige - og om pasienten også har et rusproblem forsterkes disse faktorene. 

Oppfatning om at psykisk syke er voldelige har ført til et uheldig stigma, mener Lien.

- Dette gjelder alvorlige psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni. Folk kan bli redde for disse menneskene - som da vil oppleve en sosial distanse. 

Han mener at også behandlingsapparatet kan ha oppfatninger om at pasienter med psykoser kan være voldelige.

- Derfor er det viktig at man bli opplyst om at slik er det ikke, sier han.

Må jobbe med ruslidelsen

Lien forteller at blant normalbefolkningen er det 10 til 12 prosent som har et rusmisbruk i løpet av livet. Blant de med alvorlig psykisk sykdom kan opptil 65 prosent ha et skadelig misbruk eller avhengighet. 

- Det er altså en formidabel risiko for å misbruke rusmidler om man er psykisk syk. Så er det mange diskusjoner om hva som kommer først, men gjerne handler rusen om å dempe symptomene på sykdommen. 

- Sammenhengen mellom psykisk sykdom og rus handler også om sosiale forhold: mange som sliter med psykisk sykdom, har lavere sosial status, lavere utdanning og det er også en sterk genetisk sammenheng mellom rusmisbruk og psykisk sykdom.

Det er viktig å jobbe med ruslidelser hos personer med psykiske lidelser.

- Det er fire ganger økt risiko for at mennesker med en alvorlig psykisk sykdom begår vold om det er rus med i bildet. Derfor er det så viktig at psykisk sykdom og rusmisbruk behandles samtidig. Dette gjøres i for liten grad i dag - det er mye å gå på, sier Lien.

Å starte tidlig med behandling av psykisk sykdom er også en del av dette bildet: 

- Studier fra Stavanger viser at om man behandler psykisk sykdom på et tidlig tidspunkt, reduserer det også risikoen for at vedkommende misbruker rusmidler, sier Lien.