KvalitetssjekkGir økt sårbarhet
Hvor alvorlig denne typen krise blir, er avhengig av mange forhold: varighet og intensitet av traumet, omstendighetene ved selve situasjonen, personens tidligere erfaringer, kunnskaper og evne til mestring, og den hjelpen som blir gitt.
Svært mange som blir utsatt for dette, opplever at deres følelse av usårbarhet blir kraftig redusert eller ødelagt. Veien til å føle seg hjelpeløs med skyldfølelse og skamfølelse er ikke lang. De opplever at verden omkring dem ikke lenger er så meningsfull, samtidig som de opplever seg selv som en mindre betydningsfull person.
Ran
Banker og postkontorer har lenge vært utsatt for ran. Etterhvert har også kiosker, bensinstasjoner og butikker med uvanlig åpningstid blitt mer utsatt. Drosjesjåfører og bussjåfører blir også ranet. Det er en tendens til at enkeltpersoner i mindre foretak blir rammet. Det kan henge sammen med at det ransforebyggende arbeidet ikke er kommet så langt i de mindre bedriftene.
Vold
Vold på arbeidsplassen kan defineres som en åpenlys eller antydet trussel mot de ansattes sikkerhet. Det er usikkert hvor ofte vold som truer de ansattes sikkerhet i jobben, forekommer. Det antydes at 6% av kvinner og 5% av menn mener at de utsettes for vold eller trusler om vold et par ganger i måneden eller oftere. Selv om hendelsene er relativt sjeldne, vil frykten for at noe skal skje, være en belastning. Dette kan være en betydelig faktor for hvordan du opplever arbeidsmiljøet. De yrkene som er mest utsatt for vold, er helse- og sosialsektoren og andre med omsorgsfunksjoner. Andre utsatte yrker er transport, hotell, restaurant, politi, fengselsvesen , skolesektor og Forsvarets personell i internasjonal tjeneste.
Undersøkelser tyder på at voldstraumer gir større sykdomsrisiko enn andre typer traumer. Årsaken kan kanskje være at voldstraume virker krenkende og lett fører til at man får problemer med å forholde seg til andre mennesker. Det skaper mistro og frykt overfor andre, noe som igjen kan føre til sosial isolasjon. Selve traumet gjenspeiler også volden med truende mennesker i marerittene. Undersøkelser av voldsofre i Oslo (Dahl & Varvin 1986) har vist at påfallende mange har post-traumatiske stressforstyrrelse og andre psykososiale problemer.
Forvern
Bedriftshelsetjenesten og den enheten på arbeidsplassen som har ansvar for beredskap og sikkerhet, samarbeider om å gi de ansatte et forvern. Hensikten med et slikt forebyggende arbeide, er å øke mestringsevnen hos den enkelte.
Jo bedre forberedt du er, og jo større innsikt du har i hva ranet representerer, jo mer kontroll vil du føle at du har over situasjonen. I det forebyggende arbeide ønsker man ved teoretisk og praktisk opplæring, kurs, ransøvelser og gjennomgang av beredskapsplanen for alle ansatte, å oppnå:
- 1. Redusert risiko for uhensiktsmessig atferd i ranssituasjonen
- 2. Økt mestringsevne gjennom bedre kompetanse og trening
- 3. Bedre kjennskap til de prosedyrer som skal gjennomføres om det skjer et ran
Ettervern
Hver enkelt bedrift har sitt spesielle opplegg for ettervern. Under følger en liste over de aktivitetene som bedriftshelsetjenesten bør inngå i.
- Besøk på ransstedet bør skje snarest mulig. Her bør representanter fra bedriftshelsetjenesten være med for å utøve emosjonell førstehjelp, og være med på å skjerme de ansatte mot pressen.
- Informasjonsmøte i bedriften blir arrangert for at man uformelt skal kunne snakke om det som har hendt. Der gir bedriftshelsetjenesten en kort informasjon om de vanligste psykiske reaksjonene, det blir gitt informasjon om opplegget for ettervern, og det blir sørget for de praktiske behovene som de ansatte har.
- Bedriftshelsetjenesten skal vurdere om det er noen som har behov for spesielle ekstra tiltak, for eksempel skjerming, og at man ikke er alene natten etter hendelsen.
- Det skal gis tilbud om gruppemøte med kollegastøtte, og dette avholdes i løpet av 1-2 døgn. Det må være meget sterke grunner som ligger bak, for at flere enn de som er direkte berørt, skal være med. Men om det er en spesielt liten enhet, for eksempel et lite postkontor, må dette vurderes nærmere.
- Det første halvåret bør det bli avholdt møter for alle ansatte i enheten med uker eller måneders mellomrom. Dette er en oppfølging av den enheten som er rammet som gruppe. Det er viktig å styrke gruppesamholdet og at man hjelper hverandre, derfor er dette noe det fokuseres på. I tillegg vil det bli gitt informasjon om praktiske forhold og sakens utvikling.
Bør unngå sykemelding
Det å møte en raner nært innpå seg i et trangt rettslokale kan være en påkjenning, og det er noe du bør være forberedt på. De som var direkte involvert i ranet, bør få fortløpende individuell kontakt med bedriftshelsetjenesten.
Dette skjer etter behov eller etter en nærmere risikovurdering. I prinsippet bør du om mulig unngå sykemelding fordi sykmelding gjør det vanskeligere å komme tilbake til jobben. De første dager bør du ha en skjermet jobb. Du bør være fritatt for arbeid i skranke med kunder, eller du kan eventuelt arbeide sammen med en kollega. Har du søvnproblemer kan du ta opp dette med legen din eller bedriftshelsetjenesten. Kanskje kan sovemedisin hjelpe i en kort preiode. Søvnmangel over tid kan virke meget ugunstig på irritabilitet og andre symptomer.
Dersom du etter 6-8 uker fortsatt ikke klarer å fungere som du skal på jobb eller i familiesituasjonen, har isolert deg sosialt, eller har forandret deg vesentlig på andre måter, bør du be om hjelp (henvisning) fra legen din eller bedriftshelsetjenesten.
Selektiv helsekontroll
Det kan være gunstig at alle berørte gjennomgår en selektiv helsekontroll med fokus på post-traumatiske stressreaksjoner. Dette er noe som de som har opplevd ran eller vold på jobben, opplever som meget positivt. Det er også den sikreste metode for at bedriftshelsetjenesten skal oppdage hvem som har behov for hjelpetiltak. Et alternativ til en slik helsekontroll er en spørreskjema undersøkelse av alle berørte. En slik spørreundersøkelse gjøres vanligvis etter tre og seks måneder.
