Nyhetsartikkel

Skjult mobbing

Er du sikker på at du kjenner igjen mobbing når du ser det? Intervju med Mons Bendixen, førsteamanuensis i sosialpsykologi.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

De fleste kjenner igjen fysisk eller direkte mobbing. Indirekte aggresjon er derimot en type mobbing som er vanskeligere for voksne å avdekke.

- Det handler om å manipulere vennskapsrelasjoner. For eksempel ved å si noe om noen som ikke er der, si noe som ikke er sant, eller sette noen i et dårlig lys. Vennskap kan også manipuleres ved å bli venn med noen, for å ta bestevennen fra en annen. En alvorlig hendelse som jeg fikk kjennskap til, var ei jente på en ungdomsskole som systematisk ble utestengt og fikk mye negativ oppmerksomhet. Det nærmet seg bursdagen hennes, og hun gruet seg. Hun ble aldri invitert i bursdagen til andre, og visste ikke hva hun skulle finne på denne dagen. Så bestemte to jenter i klassen hennes seg for å arrangere bursdagsselskapet, og forberedte dette nøye. Jenta ble kjempeglad, og gledet seg. Så kom dagen og tidspunktet da jentene skulle komme. Ingen kom. Dette er et eksempel på manipulasjon av relasjoner, sier Mons Bendixen, som er førsteamanuensis i sosialpsykologi ved NTNU.

Denne typen mobbing kan forekomme hos begge kjønn, men det er vanligere hos jenter.

- Gutter mobber ofte mer direkte, og har også mer gruppebaserte vennskapsforhold. Jenter går oftere to og to, og har bestevenner, sier Bendixen.

Manipulerende og subtilt

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Indirekte aggresjon er ofte manipulerende og subtilt, og virker kanskje ikke som typisk aggressiv atferd. Tidligere anså man slik atferd som en normal del av sosialiseringsprosessen, men forskning viser at indirekte mobbing kan skade like mye, eller mer, enn fysisk mobbing. Denne type mobbing blir gjerne oversett eller får lite oppmerksomhet på skoler. Årsaken er at fysisk mobbing er lettere å se, lettere å forstå og lettere å kontfrontere. Når elever blir tatt i denne type mobbing, sier de gjerne at de ikke har gjort noe galt. Det er tross alt ikke forbudt å ignorere noen, påpeker de. Voksne aksepterer ofte slik mobbing med kommentarer som "slik er skoleelever/jenter". Unge kan være dyktige i å skjule atferden for voksne. (Relational Aggression in Schools: Information for Educators NASP)

- Litt av greia er at den som gjør dette, kan holde seg litt skjult. Ved digital trakassering kan du holde det helt skjult. Den som rammes, forstår ikke hvem som står bak. Mobbing eller trakassering finner sin vei og sitt medium, enter det er på nett eller ikke. Noen kan for eksempel foreslå en klassetur for å bedre forholdene i en klasse. I slike situasjoner fortsetter ofte mobbingen, men på en annen måte enn før. Digital mobbing synes å være et voksende problem, ettersom flere og flere bruker disse mediene, sier Bendixen.

Du ser hvem som går alene

Den indirekte mobbingen starter ofte blant jenter i 9-10 års alderen. I tenårene er det like vanlig som verbal mobbing.

- En voksen oppfatter kanskje ikke dette som så ille. Den relasjonelle manipulasjonen er ikke lett å observere, men sosial utestengning er lett å se. Jenta som ble lurt med bursdagsfesten, ble enda mer isolert etter hendelsen. Det var en ondskapsfull, beregnende plan de to jentene gjennomførte. Som voksen kan du se hvem som går alene. Du kan se hvem som prøver å være med, og hvem som er mye hjemme alene. Noen liker å være alene hjemme foran PC-en, andre ikke, sier Bendixen.

Når skal du som voksen gripe inn i en situasjon der du mistenker indirekte aggresjon?

- En del mener at unger må få en viss frihet til å forvalte vennskap. Skolen er en arena for læring og sosiale ferdigheter. Der bør det være mulig for alle å delta i lek. Du kan ikke kreve at alle skal være med, men du må passe på at ingen blir systematisk utestengt fra lek eller diskusjonsgrupper. Om du ser at noen går mye alene, bør du ha en veldig lav terskel for å snakke med dem om dette. Noen liker å være alene, men de aller fleste foretrekker samvær fremfor å gå alene. Det er et grunnleggende behov. Det er derfor vi reagerer så utrolig sterkt på å bli utestengt. Det er et paradoks - vi er sosiale individ, men vi kan ikke være sosiale med alle. Vi feirer for eksempel ikke julaften med hvem som helst. Men skolen må passe på at alle har muligheten til å danne vennskap, og at alle får være med, sier Bendixen.

Føler seg mindre verdt

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Noen ganger kan den indirekte aggresjonen være så skjult, at barnet som rammes, ikke forstår hva som skjer.

- Barnet vil kjenne et ubehag. Vi vet at menneskesinnet er veldig følsomt for slike signaler. Vi kjenner at noe er galt, men vi skjønner ikke alltid hvorfor. Når du snakker med barn som blir utestengt, så kan det være vanskelig å få svar. Men du ser det veldig godt på kroppsspråket deres. På ansiktsuttrykk, holdning og humør. De blir triste, og de føler seg mindre verdt. Plutselig opplever du at noen ser på deg på en annen måte. Jevnaldrende blir avvisende, fordi noen manipulerer dette. Det tar ofte lang tid å finne ut av det. Noen kommer frem til feil svar. De tror det er dem selv det er noe galt med, sier Bendixen.

Det er ikke alltid at de som stenger en annen ute, er bevisst at de gjør det. I slike tilfeller kan det hjelpe å snakke med barna om at det er viktig at alle får være med. I skolen er det fortsatt tilfeller der ungene selv får velge lag i for eksempel gym eller friminutt. Da er det alltid noen som blir valgt sist, og det er et utrolig sterkt signal. Blir du alltid valgt først, føler du deg veldig spesiell. Du ble verdsatt. Den som står igjen til slutt, blir ikke verdsatt. Så lenge skolene overlater laginndeling til elevene, (for eksempel i friminutt) blir det gjort. Her har skole og idrettsledere et stort ansvar, sier Bendixen.

Under radaren

Hva kan man gjøre dersom man har et klassemiljø der indirekte aggresjon er i ferd med å bli vanlig?

- Dette er den vanskeligste typen mobbing å jobbe med. Det går litt under radaren til læreren. Ikke alle barn ser det heller. Olweus mobbeprogram (et av de mest kjente og effektive mobbeprogrammene) er stort og består av mange tiltak. Et av klasseromstiltakene er et rollespill. Her kan man for eksempel lage roller og velge en scene der noen blir valgt eller ikke valgt, invitert eller ikke invitert. Deretter spør man elevene om hvordan de opplevde rollene, for så å bytte roller. De som ser på kan komme med forslag til hva som kan gjøres annerledes. Dette tydeliggjør også de ulike rollene, de aktive, ofrene og tilskuerne. Det er viktig at flere får kjenne på hvor vanskelig det er å føle seg utenfor. En annen skolebasert tilnæring kan brukes av lærere ved gruppearbeid. Det er alltid noen i en gruppe som er veldig flinke og som gjerne vil presentere. Da er det viktig at lærerne understreker at alle i gruppen skal kunne fremføre resultatet. Lærerne kan plukke ut de som trenger positiv oppmerksomhet. Disse elevene vil blomstre når de får en slik rolle. Mye av arbeidet som gjøres for å hindre mobbing, er å øke empatien med de som er utsatt for det. Veldig mange barn våkner når de selv opplever å bli utestengt i rollespill. Som voksen er er det viktig at du gir uttrykk for at du ser hva barna gjør, og er klar på at det ikke er akseptabelt. Noen ganger er det nok å si at jeg ser hva du gjør, og at det vil få konsekvenser - som samtale med kontaktlærer og rektor, og innkalling av foreldrene. Det verste som kan skje, er at noen sier fra igjen og igjen, men at ingen gjør noe, sier Bendixen.

Typiske eksempler på indirekte aggresjon/manipulering av relasjoner:

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox
  • Spre rykter og baksnakke andre
  • Spre hemmeligheter
  • Jobbe bevisst for å ødelegge noens selvtillit
  • Snakke stygt om andre
  • Bygge allianser
  • Bruke kodenavn når de snakker om andre
  • Ignorere eller stenge noen ute
  • Spre sårende eller slemme beskjeder - på nett, mobil eller via papirlapper
  • Skremme\true andre med hvisking, stirring, blikk, himling med øynene eller annet fiendtlig kroppsspråk
  • Oppfordre andre til å ignorere eller ekskludere bestemte personer

Konkurrerer om posisjon

Bakgrunnen for at noen manipulerer relasjoner, er konkurranse mellom elevene.

- Mye av konkurransen innad blant kjønnene handler om posisjon, og konkurransen er aggressiv. Du ønsker å heve deg selv på bekostning av andre. Å konkurrere er en del av menneskets natur, men overlater du det helt til barna selv, får du tilfeller med indirekte aggresjon. Voksne kan sørge for at eleven kan konkurrere på en positiv måte, sier Bendixen.

Hvis mobbingen vedvarer over tid, skal det mye til for at den som blir mobbet, opplever klassemiljøet som trygt igjen. Da kan flytting av eleven være en løsning.

- Jeg tror at veldig mye kan gjøres tidlig, men da må du ha hånda på hele tiden. Når du har et spedbarn på stellebordet, har du alltid hånda på for at det ikke skal falle ned. Slik må du fortsatt tenke. På skolen blir det gjerne stort fokus på mobbing når det oppstår, men så glir det bort. Det beste er å jevnlig ta opp tema som mobbing og sosial utestengning. Da slipper også de berørte å føle at det er meg de snakker om™. Man må se på det som et problem som angår alle. Vi som står utenfor, har også en rolle i det. Lærere blir også utsatt for ryktespredning og kommentarer. I videregående skole er trakasseringen blitt seksuell - sosial posisjon er mer knyttet til seksualitet. Det ser like brutalt ut, men metodene er litt annerledes, sier Bendixen.

Ikke ta kontakt med mobberens foreldre

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvordan kan foreldre hjelpe et barn som blir mobbet?

- Barn som blir mobbet, tror de er mindre verdt enn andre barn. Vi må fortelle dem at de er like mye verdt som alle andre. Menneskeverdet er ukrenkelig. De som mobber, prøver å få deg til å tro at du er mindre verdt. Ofte er vi så opptatt av å belønne og verdsette det barna våre gjør, at det å gjøre blir likestilt med det å være. Veldig mange foreldre vil instinktivt prøve å beskytte barna. I ytterste fall holder de barna hjemme fra skolen. Med mindre det foreligger en akutt trussel, må de la ungene fortsette på skolen. Så må de finne ut mest mulig av hva som foregår, for så å ta kontakt med skolen. Skolen er pålagt å gjøre det de kan. Rektor har plikt til å sette i gang tiltak. Da er det viktig at de bruker de programmene som Utdanningsdirektoratet har anbefalt. Alle hjemmesnekrede program som skoler bruker, vil jeg advare mot. De får heller tilpasse programmene på detaljnivå. Det er ressurskrevende å jobbe med mobbing, og mange skoler vil derfor ikke bruke disse programmene. Dette er forebyggende program som burde repeteres jevnlig. Det er som å hoppe over service på bilen, og ikke dra til verkstedet før bilen har brutt sammen. Det har vært en viss politisk interesse for forebyggende tiltak, men det ligger ikke i loven enda, sier Bendixen.

Blant tiltakene han advarer foreldre mot, er å ta direkte kontakt med mobberens foreldre.

- Ofte kan de oppleve at foreldrene til barnet som mobber, ikke skjønner eller aksepterer at det er et problem. De kan bli sinte. Eller de kan si at ungene får ordne opp selv. De har også behov for å beskytte sitt barn. Ta kontakt med de som er ansvarlige for opplegget - altså skole eller idrettsleder. Ikke legg ut informasjon om dette på Facebook. Overfor barnet bør vi også skjule følelsene våre litt, for å kunne være konstruktive overfor dem. Ikke la følelsene ta helt overhånd når ungen ser det. Vær diskret med informasjonen barnet deler - ikke misbruk barnets tillit, sier Bendixen.

Det kunne vært deg

Foreldre til barn som mobber andre barn på denne måten, bør sende klare signaler om at slik atferd ikke aksepteres.

- Samtidig ser barna at de gjør det på TV. Der stemmer de ut folk og driver et spill. Alle gjør det. Da bør foreldrene fokusere på at det kunne vært deg. Du er ikke mindre verdt enn andre, men ikke mer verdt heller. Ofte er det flere som holder på sammen, og de begynner gjerne å fordele skyld og pulverisere ansvar. Da må du fortelle barnet at du har ansvar for det du gjør, og du kan bli stilt til ansvar for det du har gjort. Foreldre kan også sanksjonere barna hjemme. Frata dem goder (planlagte turer, innkjøp av utstyr, utetid). Mer oppmerksomhet og mer tilsyn er ubehagelig, derfor er dette forebyggende. Disse barna kan og tenke at offeret har sladret, og at de skal "ta" dem. Gi klar beskjed om at dersom det skjer, så blir det sanksjoner. Jeg synes ikke at foreldrene skal måtte finne ut dette selv men samarbeide med skolen. Lett er det ikke, særlig med tanke på at endel av disse barna har manipulerende ferdigheter, sier Bendixen.

Kan skades for livet

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

De vanligste skadene hos barn som blir mobbet over tid, er angst, nedstemthet og depresjon.

- De føler seg mindre verdt. Noen blir småparanoide og hyperoppmerksomme - dette ser man særlig ved indirekte mobbing. De kan føle at "nå skjer det noe, men jeg vet ikke hva". I ekstreme tilfeller kan enkelte miste virkelighetssansen og gå inn i psykoser, fordi virkeligheten er så alvorlig og grell. I tillegg har det atferdsmessige effekter som irritabilitet, sinne, ustabilitet, eller at de gjør merkelige ting. Langtidskonsekvensene er alvorlige. Vi snakker om 10 000-vis som mobbes ukentlig. En god del av disse får senskader. Sjansen er stor for at de siden kommer i en gruppe av befolkningen med dårlig helse. Følelsen av å være mindre verdt kan være med deg resten av livet - med alle de kostnadene det gir. Slike personer kan bli villige til å gjøre hva som helst for å bli likt og føle seg mer verdt. Kanskje har de aldri fått høre at de er like mye verdt som alle andre. Kanskje trenger de å høre det igjen og igjen, sier Bendixen.

Å være mobber kan også gi langtidskonsekvenser.

- Statistikken på dette er tydelig ved direkte mobbing. De som mobber på ungdomsskolen, er overrepresentert ved kriminalstatistikk som ungdomskriminalitet, hærverk, vold og rus. De har tre til fire ganger høyere risiko for dette enn andre. Ved relasjonell mobbing vet jeg ikke, men det er en øvelse i å manipulere. Det vil de sannsynligvis fortsette med. Å utnytte andre og leve på bekostning av andre. Det er en viss kontinuitet i folks atferd. Ingenting er skjebnesbestemt, men på den andre siden er få ting helt tilfeldig, sier Bendixen.