Spiseforstyrrelser under pandemien: Stor økning

Under pandemien har det vært en kraftig økning av spiseforstyrrelser blant jenter.

Det viser en norsk studie utført av forskere ved Folkehelseinstituttet.

Studien er publisert i tidsskriftet JAMA Network Open¹.

- Resultatene av denne studien blir et læringspunkt i framtida som viser at det å stenge ned det vanlige livet til barn og unge har store konsekvenser man ikke forutser der og da, sier forsker Pål Surén ved Folkehelseinstituttet.

Han er førsteforfatter på studien.

Effekten av nedstenging

Årsaken til hvorfor det har vært en slik økning i spiseforstyrrelser, gir ikke denne studien svar på.

Men endringen kom noen måneder etter at pandemien begynte, og fra barne- og ungdomspsykiatrien vet man at dagliglivet ble endret betydelig for barn og unge under pandemien.

Skolene ble stengt, det ble hjemmeundervisning, de vanlige fritidsaktivitetene fungerte ikke slik de skulle. Dermed ble det mindre sosial kontakt, det ble et liv der mange av de daglige rutinene forsvant.

- Dette ser ut til å ha en effekt man ikke forutså da pandemien startet, sier Surén.
Man vet også fra andre studier at spiseforstyrrelser økte mer i denne perioden enn andre psykiske lidelser.

- Det kan være at Internett og sosiale medier har mye å bety for utviklingen av spiseforstyrrelser og at det ble mye mer skjermtid under pandemien enn tidligere, sier han.

Før og etter pandemien

I denne studien undersøkte altså forskerne norske barn og ungdommer både før og etter pandemien. Begge gruppene er på omtrent 350 000 deltagere i alderen seks til seksten år.
- Vi hentet data fra psykisk helsevern for barn og unge i Norge. Det var primært pandemiperioden vi var interessert i, og vi lagde en pandemisk kohort med alle i alderen 6-16 år som bodde i Norge ved starten av 2020. 

Den pandemiske kohorten ble fulgt fra januar 2019 til desember 2021. For å sammenligne med trendene før pandemien, fulgte man en tilsvarende kontrollgruppe (prepandemisk kohort) fra januar 2017 til desember 2019.

Ved å se på den prepandemiske kohorten, kunne man korrigere for tidligere trender.

Det var noe økning i spiseforstyrrelser i årene før pandemien også. Dette må tas hensyn til i analysene.
I det forskerne kaller «forskjell i forskjell–estimatet», ser de på økningen i pandemikohorten og deler det på i økningen i prepandemikohorten. Dette for å se hvor mye ekstra det var i pandemikohorten.

Når forskerne sammenlignet pandemi-kohorten med kontrollgruppen, så de en betydelig større økning i pandemi-kohorten.

Resultatene viste en stor økning i andelen jenter som er registrert med spiseforstyrrelser både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Kraftig økning

I spesialisthelsetjenesten er andelen med spiseforstyrrelser doblet blant jenter i alderen 13-16 år, sier Surén. Blant jenter i aldersgruppen 6-12 år er andelen nær tredoblet, men fra et mye lavere utgangsnivå.

- Blant jenter i alderen 13-16 år var 1,5 prosent registrert med spiseforstyrrelsesdiagnose i spesialisthelsetjenesten i perioden etter pandemien. Dette er såpass store tall at spiseforstyrrelser må betegnes som et folkehelseproblem i denne befolkningsgruppen, sier han.

. Man tenker gjerne på spiseforstyrrelser som noe sjeldent. Men når det er så mange som 1 av 67 med denne diagnosen i en aldersgruppe, mener vi det ikke er sjeldent lenger.

- Var det overraskende stor økning?

- Vi hadde forventet en økning, man har meldt fra om dette fra barne- og ungdomspsykiatrien lenge. Vi har også sett studier fra USA og Canada som viser det samme. Men det var en overraskende stor økning, sier Surén.