- Det er ikke "de andre", det er oss

Dette er bare noen av spørsmålene vi har stilt Jan Olav Johannessen, som er leder av Norsk Psykiatrisk forening og sjefslege, dr. philos ved Psykiatrisk Divisjon ved Stavanger Universitetssykehus.

- Hvem er den psykiatriske pasienten?

- Det er deg og meg, vår mor og far, søster og bror. Psykisk sykdom finner du i alle familier i en livssyklus. Det er ikke "de andre", det er oss. Slik ordet blir brukt i dag, oppfattes det som en stereotypi som om alle med psykisk sykdom har et livslangt forløp. De fleste som får en psykisk sykdom, kommer igjennom det med behandling, og de lever godt videre, sier Johannessen.

I en kronikk som ble publisert i Tidsskrift for den norske Legeforening i 2000¹, skriver forfatteren om en studie som viste at mer enn 75 prosent regner med at psykiatriske pasienter er potensielt farlige, og at over 50 prosent ville bli engstelige hvis et herberge eller bokollektiv for slike pasienter ble åpnet i nærheten av deres egen bolig (studie fra Storbritannia og Irland). Hvordan tror du slike tall fra Norge, i dag, vil se ut?

- Vi gjennomfører opinionsundersøkelser med jevne mellomrom, og tallene er nok mye lavere i dag. Folk har fått bedre holdninger til mennesker med psykiske lidelser. Men mange har nok en kategori i hodet sitt, der man raskt tenker at en person med en psykisk sykdom, har en psykisk sykdom resten av livet, sier Johannessen.

Liten andel med økt farlighet

Hvor stor prosentandel av mennesker med psykiske sykdommer kan regnes som farlige?

-Den er veldig liten. Det er en økt andel av farlighet ved spesielle former for psykopati. Her er det noe fysisk, men mest psykisk misbruk det er snakk om. Ved tradisjonelle psykiske lidelser som angst og depresjon kan man være til fare for seg selv, men ikke for andre. Det er også en liten økt farlighet knyttet til psykiske lidelser. Totalt er mennesker med psykiske lidelser kanskje en liten prosent farligere enn andre i akutt sykdomsfase. Farlighet knyttes til ubehandlede sykdommer. Ved for eksempel en ubehandlet psykose er det økt farlighet, men selv da er den ikke mye høyere enn farligheten i normalbefolkningen. Ved behandlet psykose er det ingen økt farlighet sammenlignet med den du finner i normalbefolkningen, sier Johannessen.

Hva er de vanligste formene for stigmatisering og fordommer mot mennesker med psykisk sykdom?

- Selvstigma er et viktig begrep. Dette innebærer for eksempel at folk noen ganger oppfatter seg selv som den diagnosen de har fått, mer enn de oppfatter seg selv som et menneske med muligheter. Dette kan også påvirke en som har en kronisk psykisk sykdom, slik at vedkommende får problemer med å gå ut i samfunnet. Begrepet psykiatrisk pasient er i seg selv et stigmatiserende begrep, slik det brukes i vår tid, sier Johannessen.