- Det er ikke "de andre", det er oss

Dette er bare noen av spørsmålene vi har stilt Jan Olav Johannessen, som er leder av Norsk Psykiatrisk forening og sjefslege, dr. philos ved Psykiatrisk Divisjon ved Stavanger Universitetssykehus.

- Hvem er den psykiatriske pasienten?

- Det er deg og meg, vår mor og far, søster og bror. Psykisk sykdom finner du i alle familier i en livssyklus. Det er ikke "de andre", det er oss. Slik ordet blir brukt i dag, oppfattes det som en stereotypi som om alle med psykisk sykdom har et livslangt forløp. De fleste som får en psykisk sykdom, kommer igjennom det med behandling, og de lever godt videre, sier Johannessen.

I en kronikk som ble publisert i Tidsskrift for den norske Legeforening i 2000¹, skriver forfatteren om en studie som viste at mer enn 75 prosent regner med at psykiatriske pasienter er potensielt farlige, og at over 50 prosent ville bli engstelige hvis et herberge eller bokollektiv for slike pasienter ble åpnet i nærheten av deres egen bolig (studie fra Storbritannia og Irland). Hvordan tror du slike tall fra Norge, i dag, vil se ut?

- Vi gjennomfører opinionsundersøkelser med jevne mellomrom, og tallene er nok mye lavere i dag. Folk har fått bedre holdninger til mennesker med psykiske lidelser. Men mange har nok en kategori i hodet sitt, der man raskt tenker at en person med en psykisk sykdom, har en psykisk sykdom resten av livet, sier Johannessen.

Liten andel med økt farlighet

Hvor stor prosentandel av mennesker med psykiske sykdommer kan regnes som farlige?

-Den er veldig liten. Det er en økt andel av farlighet ved spesielle former for psykopati. Her er det noe fysisk, men mest psykisk misbruk det er snakk om. Ved tradisjonelle psykiske lidelser som angst og depresjon kan man være til fare for seg selv, men ikke for andre. Det er også en liten økt farlighet knyttet til psykiske lidelser. Totalt er mennesker med psykiske lidelser kanskje en liten prosent farligere enn andre i akutt sykdomsfase. Farlighet knyttes til ubehandlede sykdommer. Ved for eksempel en ubehandlet psykose er det økt farlighet, men selv da er den ikke mye høyere enn farligheten i normalbefolkningen. Ved behandlet psykose er det ingen økt farlighet sammenlignet med den du finner i normalbefolkningen, sier Johannessen.

Hva er de vanligste formene for stigmatisering og fordommer mot mennesker med psykisk sykdom?

- Selvstigma er et viktig begrep. Dette innebærer for eksempel at folk noen ganger oppfatter seg selv som den diagnosen de har fått, mer enn de oppfatter seg selv som et menneske med muligheter. Dette kan også påvirke en som har en kronisk psykisk sykdom, slik at vedkommende får problemer med å gå ut i samfunnet. Begrepet psykiatrisk pasient er i seg selv et stigmatiserende begrep, slik det brukes i vår tid, sier Johannessen.

Stigmaforsterkende overskrifter

Jan Olav Johannessen har tidligere skrevet følgende i en kronikk som ble publisert i Dagbladet i 2006:

"Resultatet av pressens stigma-forsterkende reportasjer (”Drept av psykiatrisk pasient”) er at mennesker med psykiske lidelser får et enda mer negativt selvbilde, eller såkalt ”selvstigma”. Unge mennesker blir redde for stempelet ”psyko”, og de og deres familier utsetter å søke hjelp når en psykisk lidelse inntreffer. Dermed opplever vi at unge mennesker som får en psykisk lidelse for første gang, er sykere når de får hjelp, at hjelpen blir mer omfattende, mer langvarig og dyrere, og prognosen dårligere – noen ganger med selvmord som resultat."

I samme kronikk skriver han også: ”Vi kan alle bli farlige, gitt de rette omstendighetene, på samme måte som vi alle kan bli psykiatriske pasienter, gitt de rette belastninger”.

- Dette er et veldig stigmatiserende begrep som knyttes mot drap, som igjen farger alle med psykiske lidelser. I Norge får ca. 150 000 mennesker hvert år psykiatrisk behandling. Slike overskrifter rammer dem, og holdninger alle har til psykiske lidelser. De som har en psykisk sykdom kan også tro om seg selv at de har et farlighetspotensiale. Alle kan bli farlige. Det er veldig viktig at pressen er bevisst dette, sier Johannessen.

Vær åpen - men ikke ukritisk åpen

I et tidligere intervju, Å leve med angst, stiller "Morten" følgende retoriske spørsmål; "Og hva gjør du når du har et hull i CV-en, fordi du har vært innlagt i psykiatrisk sykehus?"

Hvilken innvirkning tror du det vil ha på jobbsøkerprosessen å ha et slikt hull i CV-en?

- Det er vanskelig å si noe om, det kommer også an på lidelsen i seg selv. Dersom du er så alvorlig syk, så har du kanskje betydelige depresjons- og angstplager, noe som får betydning for hvordan man kan mestre et spesielt arbeid, eller en spesiell arbeidssituasjon. Men erfaringer viser at til og med de med langvarige plager klarer seg godt i arbeidslivet. Arbeidsgivernes holdning til mennesker med psykiske sykdommer har blitt langt bedre i løpet av de siste årene, men det står nok noe igjen der og, sier Johannessen.

Med tanke på å beskytte seg selv mot stigmatisering og fordommer - bør du skjule sykdommen din for utenforstående hvis du kan, eller være åpen om den?

- I utgangspunktet er det en fordel å være åpen, men her gjelder det samme som ved fysisk lidelse - åpenhet må ha en hensikt. Du må ikke ha en ureflektert holdning til dette, men vurdere det i hvert enkelt tilfelle. Generelt er det en fordel med åpenhet, men ikke ukritisk åpenhet. Det dreier seg ofte om personlige ting, sier Johannessen.

Et av de beste antistigmatiseringsprogrammene

Ugeskrift for læger forhåndspubliserte en artikkel om stigmatisering av mennesker med psykisk lidelse i februar 2011². I ingressen står følgende: De som har en psykisk lidelse, og deres pårørende, opplever å bli diskriminert og de forventer å bli det. De anses å være uforutsigbare og farlige, og mange ønsker ikke å arbeide sammen med dem eller omgås dem sosialt. De samme oppfattelsene har også selv de som jobber innen helse- og sosialtjenesten. Myten om farlighet har antatt urimelige dimensjoner, og mediene bidrar ved å overveiende fremstille mennesker som har en psykisk sykdom, som voldelige. I mange land er det påbegynt en vedvarende og omfattende offentlig innsats for avstigmatisering. Dette er også underveis i Danmark.

Hvordan ligger vi an her i Norge?

- Vi ser mindre av slik stigmatisering enn de gjør i Danmark, men det er fortsatt islett av det. Helsedirektoratet har gjort et veldig godt arbeid på dette området. Vi har sannsynligvis et av de beste programmene i verden for antistigmatisering. Mental helse jobber også med antistigmatisering, og her i Rogaland har vi TIPS-prosjektet (Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser), som har store kampanjer med annonser i aviser og lignende. Dette er også viktig med tanke på å få startet behandling av psykisk sykdom tidlig i forløpet. Det får du ikke gjort dersom det er stor grad av stigmatisering i samfunnet, sier Johannessen.

Psykisk helse i skolen

Det finnes også egne informasjonskampanjer som er rettet mot barn og unge.

- Innen skolen ser vi en veldig positiv utvikling. Der er også Norge helt i front. Helsedirektoratet har et eget program kalt "Psykisk helse i skolen", hvor både grunnskoler, ungdomsskoler og videregående skoler får informasjon om psykisk helse. Dette er rettet mot både lærere og elever, og programmet bør være et forbilde for hele den vestlige verden. Helsedirektoratet har også årlige kampanjer rettet mot blant annet næringslivsledere, arbeidsgivere og arbeidstakere, men skolen er kanskje den viktigste arenaen, sier Johannessen.

Vil du vite mer?

• Psykisk helse i skolen
• TIPS - Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser
• Å leve med angst
• Å leve med anoreksi
• Hypokondri, å leve med