Informasjon

Psykologisk stress og sykdom

Stress er et uttrykk vi bruker ofte. Vi forbinder stress med å ha mye å gjøre eller mye å tenke på.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

De fleste tåler stress godt, men dersom vi er utsatt for mye stress over lang tid, kan det medføre helseproblemer. Likevel er det bra at vi har evnen til å bli stresset. Kroppen forbereder seg da på det ekstra arbeidet en utfordrende situasjon krever, og vi blir i stand til å yte litt mer når det trengs. Vi skjerper oss når vi blir stresset! Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid kan bli en belastning.

På tross av at det er en utbredt oppfatning blant folk flest at psykologisk stress fører til sykdom, er ekspertene og forskerne mer usikre på denne sammenhengen1.

Hva er psykologisk stress?

Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet. I denne artikkelen utelukker stressdefinisjonen psykiatrisk sykdom som følge av stressende opplevelser.

Årsak

Den vanlige oppfatningen er at stressende hendelser antas å påvirke utviklingen av fysisk sykdom gjennom å forårsake negative følelser som angst og depresjon, som i sin tur påvirker biologiske prosesser eller atferdsmønster som øker sykdomsrisikoen. Å være utsatt for kronisk stress anses å være den sterkeste stressfaktoren, fordi det medfører langvarige eller permanente følelsesmessige (emosjonelle), psykologiske og atferdsmessige reaksjoner som påvirker sårbarheten for å få sykdom og som påvirker forløpet av sykdommen2. Det gjelder stressfylte hendelser som varer ved, f.eks. å pleie en dement ektefelle, eller kortvarige situasjoner som stadig kommer tilbake og som oppleves overveldende etter at de er avsluttet, f.eks. seksuelt misbruk3.

Atferdsendringer kan fungere som tilpasnings- eller mestringstiltak. De kan bestå i at man begynner å røyke eller røyker mer, nedsatt fysisk aktivitet og søvn, og dårligere etterlevelse av medisinske behandlingsregimer. Dette er viktige endringer som forsterker effekten av stress og øker sykdomsrisiko.

Hormonsystemer er særlig følsomme for psykologisk stress. Det gjelder i hjernen (den hypothalamiske-hypofysære-adrenokortikale akse, HPA) og i binyrene (adrenale medulla, SAM). Kortisol skilles ut ved økt HPA-aktivitet og regulerer en lang rekke prosesser i kroppen (fysiologiske prosesser). Katekolaminer, stresshormoner, frigjøres som en respons på SAM-aktivering og påvirker hjerte, blodårer, lunger, lever, skjelettmuskulatur og immunsystemet. Langvarig eller gjentatt aktivering av HPA- og SAM-systemene kan blande seg inn i kontrollen av andre fysiologiske systemer, noe som øker risikoen for fysiske og psykiatriske forstyrrelser2.

Stress påvirker også reguleringen av immunologiske prosesser og betennelsesprosesser (inflammasjon), noe som i sin tur kan ha effekter på depresjon, infeksjon, autoimmune sykdommer, koronarsykdom og noen kreftsykdommer4.

Fører stress til sykdom?

Sikre bevis for sammenheng mellom stress og sykdom vil kreve eksperimentelle studier der noen personer utsettes for stress mens andre ikke. Slike studier er imidlertid uetiske å gjennomføre, så vi må basere vår viten på svakere bevis. Det vil i praksis si befolkningsstudier (epidemiologiske studier) hvor man følger store befolkningsgrupper over tid og kan dele inn studiepersonene i grupper som opplever mere eller mindre stress for å se om de skiller seg ad når det gjelder sykdomsutvikling.

Stress og depresjon

Stressfylte livshendelser er blitt knyttet til alvorlige depresjonstilstander så vel som depressive symptomer5-6. 50-80% av personer med depresjon oppgir at de i løpet av de foregående 3-6 måneder har vært utsatt for en større livshendelse, sammenlignet med bare 20-30% blant ikke-deprimerte over samme periode7. Det er beregnet at 20-25% av mennesker som opplever større stressfylte hendelser, vil utvikle depresjon8. Samtidig er det vist at økt stress også påvirker forløpet av en depresjon - den blir mer langvarig, symptomene forverres og det kommer hyppigere tilbakefall5-6. Studier viser også at stressfylte hendelser som opptrer samtidig med behandling, demper effekten av behandlingen6.

Stress og hjertekarsykdom

Eksperimentelle studier på dyr gir sterk støtte til en sammenheng mellom stress og koronar hjertesykdom (trange blodårer i hjertet). Effekten av stress synes å bli formidlet via langvarig aktivering av stresshormoner (katekolaminer, SAM)9. Studier av friske voksne mennesker og hjertepasienter tyder på at stress fremmer sykdomsprosesser som nedsetter blodsirkulasjonen til hjertet (myokardiell iskemi) og aktiverer betennelses- og koagulasjonsmekanismer (koagulasjon - levring av blod, blodproppdannelse)10.

Befolkningsstudier viser at mennesker som opplever mye stress, har økt risiko for hjertekarsykdommer og død9-10. En samlestudie (meta-analyse) fant at det forelå ca. 50% økning i risikoen for hjertekarsykdom hos personer som opplevde mye stress på jobben11.

Risikoen for å utvikle hjertekarsykdom på lengre sikt er også økt blant friske personer som opplever traumatiske hendelser som død til et barn, eller som er utsatt for emosjonelt, seksuelt eller fysisk misbruk tidlig i livet12-13. Også mennesker som rammes av naturkatastrofer og krig, har økt risiko for senere hjertekarsykdom. Personer som tidligere har hatt hjertekarsykdom, har økt risiko for ny sykdom når de opplever stress, er overarbeidet, har ekteskapsproblemer eller er sosialt isolerte9.

Stress og kreft

Eksperimentelle studier på dyr har vist at stress bidrar til oppståelse, vekst og spredning av visse svulsttyper. Det finnes også studier som viser sammenheng mellom stress og kreftsykdommer blant mennesker, men den vitenskapelige dokumentasjonen for en slik sammenheng er ikke overveldende14-16. Forskerne tror det er en sammenheng, men det er vanskeligere å avsløre denne ved kreftsykdom enn f.eks. ved hjertekarsykdom.

Det antas at stress i høyere grad påvirker vekst og tilbakefall av eksisterende kreftsykdom, enn å være den utløsende årsaken fra starten av sykdommen.

Stress og andre sykdommer

Det synes å være klar sammenheng mellom HIV/AIDS og stress. Andre tilstander der bevisene for sammenheng er økende, er hos pasienter med øvre luftveisinfeksjoner, astma, herpesinfeksjoner, autoimmune sykdommer og sårtilheling17.

Langt fra alle påvirkes av stress

Selv om stressfaktorer ofte er forbundet med sykdom, så vil de aller fleste som utsettes for traumatiske hendelser og kroniske alvorlige problemer, forbli sykdomsfrie.

Utbrenthet er et begrep som brukes når noen har kjørt seg for hardt over lang tid. Når en blir utbrent, har en stått i en stresset situasjon for lenge. Begrepet utbrenthet er gjerne knyttet til en livsstil der folk stiller høye krav til seg selv både i jobb og privatliv. Den som er utbrent har ikke mer å gi og vil gjerne oppleve tilværelsen som meningsløs eller tom.

Forebygging og behandling

Å forebygge stress vil ikke nødvendigvis si å unngå stressende opplevelser. Det er kanskje verken mulig eller ønskelig. Men å finne måter å håndtere slike opplevelser på, som reduserer de negative følelsene, er viktig. Regel nummer én vil være å prøve å gjøre noe med den situasjonen som utløser stresset. Andre tiltak kan være:

  • Bearbeide negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess
  • Be om hjelp dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer
  • Si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver
  • Tenke positivt og løsningsorientert
  • Sett ned tempoet og fir på kravene der det er mulig
  • Ta kontroll over situasjonen - mestring reduserer stress
  • Søke medisinsk hjelp om nødvendig
  • Si fra til din nærmeste leder dersom du opplever jobbsituasjonen som uhåndterlig
  • Bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og "påfyll"
  • Ta en "timeout" for å hvile skikkelig ut

Det er viktig å være føre var og ta tak i problemene tidlig. Når en person har opplevd stress over lang tid, kan veien tilbake være lang. Mange er lite flinke til "å lytte til kroppen" og kan stå for lenge i en stresset situasjon. Dersom en har utviklet sykdom som følge av stress, må disse selvsagt behandles som de sykdommene de er.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Cohen S, Janicki-Deverts D, Miller GE. Psychological stress and disease. JAMA 2007; 298: 1685-7. PubMed
  2. McEwen BS. Protective and damaging effects of stress mediators. N Engl J Med 1998; 338: 171-9. New England Journal of Medicine
  3. Baum A, Cohen L, Hall M. Control and intrusive memories as possible determinants of chronic stress. Psychosom Med 1993; 55: 274-86. PubMed
  4. Kiecolt-Glaser JK, McGuire L, Robles T, Glaser R. Emotions, morbidity, and mortality: new perspectives from psychoneuroimmunology. Annu Rev Psychol 2002; 53: 83-107. PubMed
  5. Hammen C. Stress and depression. Annu Rev Clin Psychol 2005; 1: 293-319. PubMed
  6. Mazure CM. Life stressors as risk factors in depression. Clin Psychol 1998; 5: 291-313. PubMed
  7. Monroe SM, Simons AD. Diathesis-stress theories in the context of life stress research: implications for depressive disorders. Psychol Bull 1991; 110: 406-425. PubMed
  8. van Praag HM, de Koet ER, van Os J. Stress, the Brain and Depression. Cambridge, England: Cambridge University Press; 2004.
  9. Rozanski A, Blumenthal JA, Kaplan J. Impact of psychological factors on the pathogenesis of cardiovascular disease and implications for therapy. Circulation 1999; 99: 2192-217. Circulation
  10. Krantz DS, McCeney MK. Effects of psychological and social factors on organic disease: a critical assessment of research on coronary heart disease. Annu Rev Psychol 2002; 53: 341-69. PubMed
  11. Kivimäki M, Virtanen M, Elovainio M, Kouvonen A, Väänänen A, Vahtera J. Work stress in the etiology of coronary heart disease—a meta-analysis. Scand J Work Environ Health 2006; 32: 431-42. PubMed
  12. Li J, Hansen D, Mortensen PB, Olsen J. Myocardial infarction in parents who lost a child: a nationwide prospective cohort study in Denmark. Circulation 2002; 106: 1634-9. Circulation
  13. Dong M, Giles WH, Felitti VJ, et al. Insights into causal pathways for ischemic heart disease: adverse childhood experiences study. Circulation 2004; 110: 1761-6. Circulation
  14. Duijts SFA, Zeegers MPA, Borne BV. The association between stressful life events and breast cancer risk: a meta-analysis. Int J Cancer 2003; 107: 1023-9. PubMed
  15. Heffner KL, Loving TJ, Robles TF, Kiecolt-Glaser JK. Examining psychosocial factors related to cancer incidence and progression: in search of the silver lining. Brain Behav Immun 2003; 17: 109-11. PubMed
  16. Turner-Cobb JM, Sephton SE, Speigel D. Psychosocial effects on immune function and disease progression in cancer: human studies. In: Ader R, Felten DL, Cohen N, eds. Psychoneuroimmunology. 3rd ed. New York, NY: Academic Press; 2001: 565-82.
  17. Vedhara K, ed, Irwin M, ed. Human Psychoneuroimmunology. Oxford, England: Oxford University Press; 2005.