Informasjon

Tidlige tegn kan forutsi psykoser

Spesielle kombinasjoner av risikofaktorer kan identifisere ungdom som kommer til å utvikle psykoser - sinnsykdom - i 65-80 prosent av tilfellene.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Fra før av er det kjent at ungdom med visse typer oppførsel kan identifiseres som schizofrene før sykdommen slår ut for fullt i 35 prosent av tilfellene. Men med spesielle kombinasjoner av risikofaktorer høynes dette tallet til 65-80 prosent, i følge den største studien av sitt slag som ble publisert i Archives of General Psychiatry i januar 2008.

Psykotisk i 1-2 år før de blir behandlet

Ved å vite hvilke kombinasjoner dette gjelder, kan forskere og leger lettere forutsi hvem som sannsynligvis utvikler sykdommen i løpet av 2-3 år. I følge artikkelen "Tidlig påvisning av schizofreni - er primærprofylakse mulig?" som ble publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 2002, har en rekke studier vist at pasienter med førstegangspsykose som regel hadde psykosesymptomer i lang tid før de fikk korrekt behandling for dette. En psykose varer i gjennomsnitt 1-2 år før den blir behandlet.

Dermed kan det være snakk om et forsprang i behandling og oppfølging på flere år for dem som blir oppdaget allerede før psykosen har rukket å slå ut for fullt.

Risikofaktorene

De fem punktene med kombinasjoner av risikofaktorer er følgende:

  • Genetisk risiko - at noen i familien din er psykotisk, kombinert med nylig svekket funksjonsevne.
  • Økt omfang av uvanlige tanker
  • Økt omfang av mistenksomhet, paranoia (forfølgelsesvanvidd). Et eksempel på de to forutgående tegnene er for eksempel at du tror at andre stjeler tankene dine.
  • Større sosiale handikap, at du tilbringer uvanlig mye tid alene, snakker med deg selv på offentlige plasser og lignende.
  • Tidligere narkotikamisbruk.

En kombinasjon av 2-3 av disse risikofaktorene, gir 70 - 80 prosent sannsynlighet for å utvikle psykose, sammenlignet med tidlige tegn alene (jfr. liste lenger nede i artikkelen).

En standard for forebyggende behandling

Forskning viser at tidlige inngrep ved psykoser forbedrer utfallet. Men fortsatt er det uavklart om det er effektivt med inngrep før psykosen utvikler seg.

Forfatterne bak studien konkluderer med at funnene demonstrerer at tidlig identifisering av individer med risiko for psykoser er mulig, og sikkerheten i forutsigbarheten er like god som som for andre sykdommer der tidlig diagnose og behandling forbedrer prognosen.

Det var 291 deltagere i studien, og de ble fulgt opp i to og et halvt år. Deltagerne var ved inngang i studien identifiserte som behandlingssøkende pasienter.

Høyere risko ved komplisert fødsel i storby

I følge artikkelen i Tidsskrift for Den norske lægeforening har en dansk studie tidligere vist to risikofaktorer som skilte seg ut; det å ha en alvorlig sinnslidelse i slekten, og det å ha vokst opp i en by. Personer som var født i hovedstaden hadde dobbelt så høy risiko for å utvikle schizofreni som personer som var født i mer grisgrendte strøk. Å ha en forelder med en psykoselidelse gir en risiko på ti prosent for å utvikle psykose selv. Om begge foreldrene har en slik sykdom, har barna hele 50 prosent risiko for å utvikle det samme.

Det er også funnet en sammenheng mellom komplikasjoner ved fødselen og senere utvikling av schizofreni. Særlig schizofreni med tidlig debut er forbundet med keisersnitt, og komplikasjoner som fører frem til keisersnitt. Ulike fødselskomplikasjoner mer enn dobler risikoen for utvikling av schizofreni. Forklaringen på dette kjenner forskerne ikke til.

I Norge rammes 4-500 personer årlig av schizofreni.

Uspesifikke symptomer

Eksempler på tidlige tegn i følge internasjonale klassifikasjonssystemer (DSM) er listet opp nedenfor:

  • Markert sosial isolasjon eller tilbaketrekking
  • Markert svikt i sosiale roller
  • Markert underlig adferd (som for eksempel at pasienten samler på søppel, hamstrer mat eller snakker med seg selv offentlig)
  • Markert svikt i personlig hygiene
  • Uvanlig eller avflatet følelsesmessig affekt
  • Vag eller omstendelig tale, eller markert reduksjon av talen
  • Underlige trosoppfatninger eller magisk tenkning som influerer på atferden, og som ikke er i tråd med de kulturelle normer som for eksempel overtro, tro på clairvoyance, telepati, opplevelse av å ha en «sjette sans» eller «at andre kan føle hva jeg føler» eller selvhenføring
  • Uvanlige perseptuelle opplevelser, for eksempel gjentatte illusjoner, eller at man føler at en kraft eller person som ikke er til stede, er til stede
  • Markert mangel på initiativ, interesse eller energi

I følge Norsk Elektronisk Legehåndbok og artikkelen i Tidsskrift for Den norske lægeforening, er disse symptomene meget uspesifikke, og ikke særlig godt egnet til å identifisere personer med stor risiko for å utvikle psykoser. Mange av disse er ganske vanlige i puberteten, uten at de gir noen risiko for at ungdommen skal utvikle psykoser.

Vil du vite mer?