Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Angst og uro har preget livet til Erik Thevik i mange år. Det var først da han begynte å trene at han opplevde å bli bedre.
- Under ei treningsøkt er tankene rundt angsten borte. Å bli fysisk sliten etter ei hard treningsøkt gjør også veldig godt, sier Thevik til NHI.no
I dag har han faste ukentlige treningsøkter gjennom det kommunale dagtjenestetilbudet Skansen Aktivitet i Ålesund.
Han trener systematisk styrketrening to ganger i uka, og deltar på fotballtrening i tillegg.
Thevik har en mangeårig historie med angst og depresjoner om hverandre, men har ikke funnet noen god forklaring på hva som er årsaken bak.
- Jeg er født prematur og er sterkt synshemmet. Prematur-fødte har i større gard enn andre psykiske plager, kanskje kan det ligge noe der. Dette har iallfall fulgt meg hele livet. Men problemene startet vel for alvor da jeg begynte å studere, forteller han.
Behandlingen fungerte ikke
Under studietiden søkte Thevik hjelp og fikk ulik behandling.
Diagnosen sirklet rundt angst og depresjon, det hele opplevdes som vagt, og han fant aldri noe godt svar på hva det var som plaget ham og hvorfor. Den medikamentelle behandlingen hadde kortvarig effekt.
- Egentlig ble det vel bare verre etterpå. Jeg opplevde å få mer angst da medisinen sluttet å virke.
Han fikk heller ingen særlig effekt av psykoterapi med psykiater eller samtaler gjennom gruppetimer.
- Å sitte i ro og prate, med fokus på samtalen - det fungerte ikke. Jeg ble sittende å tenke: sa jeg noe feil nå, og så begynner man jo å tenke og engste seg videre. Det var lite spørsmål om hvordan jeg hadde det i hverdagen. Men jeg sleit med studiene, og angsten ble bare verre og verre. Familien min ble bekymret, jeg klarte ikke å fullføre studiene og jeg flyttet hjem, forteller Thevik.
Han prøvde flere psykologer, og det ble også forsøkt med en innleggelse på psykiatrisk sykehus. Det ble nye medisiner, men ingen bedring.
- I 2012 og 2013 begynte jeg å tenke at dette - det går ikke lenger. Det var da jeg startet på det kommunale aktivitetssenteret, sier han.
