Informasjon

Når tvang blir eneste utvei

- Å bruke tvang oppleves som meget vanskelig. Det eneste som er enda vanskeligere, er om det ikke blir gjort, sier Tor Jacob Moe. Tor Jacob Moe er psykiater og overlege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus på Askøy ved Bergen.

Tor Jacob Moe er tidligere avdelingsoverlege på psykiatrisk avdeling på Haukeland sykehus. Han har arbeidet som psykiater siden 1969. I 2002 sa han opp sin stilling ved Haukeland sykehus i protest mot blant annet uverdige forhold for pasienter som var innlagt mot sin vilje. Senere har Moe arbeidet som avdelingsoverlege på NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS på Askøy ved Bergen.

Dersom du er alvorlig psykisk syk, kan du bli innlagt ved en psykiatrisk avdeling mot din vilje. Ved bruk av tvang gjelder særlig kapitlene tre og fem i Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk Helsevernloven). I følge lovverket så kan årsaker til tvangsinnleggelse være

  • at en person er til fare for seg selv eller andre,
  • får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert uten innleggelse,
  • eller der det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær fremtid får sin tilstand betydelig forverret.

Videre slås det fast at tvungent psykisk helsevern bare kan brukes når frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt uten at dette har ført frem, eller at det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.

Bekymringsmelding

Som eksempel bruker Moe et foreldrepar som er bekymret for at sønnen deres er alvorlig psykisk syk. De sender en bekymringsmelding som fører til at fastlegen undersøker ham. En bekymringsmelding kan også sendes av andre og føre til at kommunelegen krever at den det gjelder blir hentet inn til sin fastlege og vurdert der. Dersom legen mistenker at pasienten ikke bare fyller kriteriene til en alvorlig psykisk lidelse, men at situasjonen er så alvorlig at pasienten må legges inn ved en psykiatrisk avdeling, er det flere måter dette kan skje på. Det beste er selvsagt om pasienten frivillig går med på en innleggelse. Men i enkelte situasjoner vil ikke den syke gå med på dette, uansett hvor iherdig både helsepersonell og familien prøver å overtale han eller henne.

Innlagt mot sin vilje

Legen som står for undersøkelsen, kan da begjære pasienten innlagt. Tidligere måtte også en tutor begjære den syke innlagt før dette kunne skje. Etter lovendringer som trådte i kraft den 01.01.2007 er ikke dette nødvendig lenger. Tutor kan for eksempel være mor, far, søsken eller en offentlig myndighet, for eksempel kommuneoverlegen eller en politiembedsmann.

- Det er to måter legen kan gjøre det på. Han kan ifølge loven legge inn pasienten til observasjon i 10 dager etter paragraf 3.2 i Psykisk Helsevernloven. (Der det er strengt nødvendig kan observasjonstiden utvides med 10 dager, i henhold til lovendringer fra 01.01.07) Da har den psykiatriske avdelingen ti dager på å finne ut om pasienten er sinnsyk (psykotisk). Hvis det blir slått fast at pasienten er psykotisk, blir vedkommende overført til §3.3 i Psykisk Helsevernloven. Pasienten er da innlagt mot sin vilje og vil bli vurdert på nytt hver tredje måned. Hvis man etter ti dagers observasjon finner ut at det ikke er noe som tyder på en alvorlig psykisk lidelse, blir pasienten skrevet ut fra sykehuset, sier Moe.

Når en pasient er innlagt ved en psykiatrisk enhet, må en psykiater innen 24 timer slå fast at det er en så alvorlig psykiatrisk lidelse at den omfattes av Psykisk Helsevernloven. Hovedkriteriet er at pasienten har en alvorlig psykiatrisk lidelse.

- Det må dessuten være et tilleggskriterium, som at pasienten er ute av stand til å klare seg selv eller er til fare for seg selv eller andre, sier Moe.

Pasientens behov i sentrum

- Når pasienten forklares om årsaken til tvangsinnleggelsen, så skal det gjøres klart at han eller hun er innlagt mot sin vilje, at vedkommende kan klage til Kontrollkommisjonen på vedtaket, og at han/hun da skal få hjelp til å klage, sier Moe.

I juli 1999 vedtok Stortinget "Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern". Denne loven regulerer blant annet hvilke tiltak som kan iverksettes ved tvungent psykisk helsevern. Pasientens behov skal settes i sentrum, og respekt for den enkelte pasients menneskeverd skal ligge til grunn for all behandling.

- Vi kan tilby en psykotisk pasient tabletter. Da håper vi at de skal føre til at symptomene dempes eller forsvinner, slik at pasienten blir seg selv igjen. Dersom pasienten sier "det er ikke jeg som er syk, det er dere", og nekter å ta medisinen, er det ikke så enkelt. I enkelte situasjoner kan pasienten være svært voldelig, eller han/hun kan skade seg selv slik at det er fare for at vedkommende skal ta sitt eget liv. Når pasienten motsetter seg behandling, er det lovhjemmel for å behandle pasienten mot hans eller hennes vilje. Når situasjonen er tilstrekkelig alvorlig, må legene tvangsmedisinere ved å sette medisinen via sprøyte.

I blant løser helsepersonellet dette ved å skjerme pasienten, for eksempel ved å låse han eller henne inne på sitt rom sammen med helsepersonell, eller helsepersonell befinner seg like utenfor døren, sier Moe.

Alle tvangshandlinger skal føres i en tvangsprotokoll. Denne gjennomgås regelmessig av Kontrollkommisjonen.

Meget vanskelig

Skal tvangsbehandling settes i verk, må overlegen redegjøre for dette i journalen. Deretter må det fattes et behandlingsvedtak om tvangsmedisinering. Dette kan ikke settes i verk før pasienten har vært observert i 48 timer. Protesterer pasienten mot dette, må vedtaket sendes til Fylkeslegen. Da må Fylkeslegen snakke med pasienten og lese journalen. Når Fylkeslegen angir at pasientens klage er avvist, kan tvangsbehandlingen iverksettes.

- Dette er noe av det aller vanskeligste vi gjør mot et annet menneske. Derfor er det så viktig at vi hele tiden følger reglene, og at vi forklarer alt grundig for pasienten. Det er en svært alvorlig situasjon der det hele tiden må være hjemmel i lovverket for det vi gjør. Alt annet skal være forsøkt først, sier Moe.

Blir ikke hatet

Å legge pasienten i belte er en ekstrem form for tvang som brukes for å beskytte pasienten og andre i avdelingen. Dette skjer når det ikke er mulig å få kontroll på noen annen måte. Et personale som er trenet i terapeutisk mestring av vold leser ofte situasjonen tidlig, slik at man unngår, eller reduserer, hyppigheten av å legge pasienter i belte.

- Det kan være nødvendig i en situasjon der pasienten blir så uregjerlig at vi ikke har annet valg. Vedkommende kaster ting, sparker, slår og vi har ikke klart å gi medisiner som hjelper. Da må vi beskytte pasienten selv, medpasientene og personalet, og det tas en beslutning om å legge vedkommende i belte. For andre er dette et alvorlig brudd på en menneskerett. Innen psykiatrien er dette vanskelig, men av og til nødvendig. Et eksempel er en pasient jeg hadde som var helt vill og kastet bord og var voldelig. Jeg sa til ham at vi måtte legge ham i belte og forklarte han hvorfor. Deretter overmannet vi ham og festet belte på armer og ben slik at han ikke klarte å røre seg. Han ble først rasende, men roet seg etter en stund og sov. Dagen etter traff jeg ham igjen. Jeg ba ham om unnskyldning for et saksforhold. Det hadde ikke noe med det som skjedde dagen før å gjøre. Da jeg ba om unnskyldning, kastet han seg om halsen på meg og ga meg en klem. "For disse ords skyld", sa han. Det ble en veldig sterk opplevelse for meg. Jeg måtte gripe inn på det grusomste, men fikk denne reaksjonen neste dag. Ofte tror de som er utenfor, at pasientene må hate oss, men som regel ser pasientene i ettertid at det var nødvendig, sier Moe.

Lidende mennesker

Noen ganger er det nødvendig å gjøre et raskt vedtak om behandling, da handler vi på nødrett.

- Vi kan få inn en pasient som er helt avsindig, aggressiv, sparker, slår og er helt umulig å nå. Dersom dette skjer når de kommer inn, kan vi behandle med nødrett og gi en sprøyte med medisin, sier Moe. Dette må det redegjøres grundig for, og alt må føres inn i en tvangsprotokoll.

- Antipsykiatri hevder at dette er noe som er konstruert. Det har jeg vanskelig for å se. Det er det lidende mennesket som har det slik. Aggressive pasienter med vrangforestillinger som reagerer helt adekvat ut i fra de forestillingene de har. Det er den mest hudløse og smertefulle situasjon et menneske kan være i. Jeg har forsøkt å være så klar som mulig om dette, og det vil alltid være smertefullt å utføre slik behandling. Hvis det ikke var det, vil vi komme galt avsted, sier Moe.

På spørsmål om hvorfor vi skal bruke tvang i psykiatrien, har Moe klare meninger.

- Det kan være en pasient som har forsøkt å henge seg, og som har et eneste ønske, og det er å dø. Da kan det å få pasienten gjennom denne situasjonen hindre han eller henne i å ta sitt liv. Eller det kan være en pasient som har en vrangforestilling om at noen er ute etter å skade ham, og som reagerer som om dette er noe som kan skape farlige situasjoner for pasienten og andre. Å være psykotisk innebærer å ha forstillinger om en virkelighet som knuger disse menneskene helt forferdelig. Jeg tror at den smerten de har, er det bedre å få dem ut av, sier Moe.

Pasientene må oppleve at vi vil dem vel

Moe forteller deretter om en norsk studie, der en mor og en sønn ble undersøkt med fMRI (en slags MR-undersøkelse) og deretter behandlet med medisiner mot schizofreni, som de begge led av. Ti måneder senere viste en ny fMRI at hjernefunksjonen var normalisert. Det Moe syntes var enda viktigere, var hva pasientens mann hadde sagt. "Nå kjenner jeg igjen min kone som den jeg giftet meg med".

- Folk sier at psykiatrien doper dem bort fra den de er. Jeg tror medisinering oftere hjelper til å få frem den personen de egentlig er, sier Moe.

For på best mulig måte å ivareta menneskerettighetene til dem som blir tvangsinnlagte, påpeker Moe at det overhodet ikke kan være noen terskel for å la pasientene klage til Kontrollkommisjonen.

- Når dette systemet fungerer som best, kommer vi ikke nærmere i å ivareta menneskerettighetene. Deretter er det avgjørende at vi har et velutdannet, trenet personale med de rette holdningene. Et personale som kan identifisere volden før den skjer og avlede pasienten slik at beltelegging er unødvendig. Det er også viktig med et åpent miljø der alle kan si hva de mener, og en overlege som er 100 prosent klar over at han er fullstendig avhengig av medarbeiderne. Det har svært mye å si at pasientene føler at her er det noen som vil meg vel. Det høres kanskje luftig ut. Men det er sant. Pasientene sier dette, sier Moe.

Oppleves som meget vanskelig

At det å bruke tvang i psykiatrien gir mange utfordringer, er det liten tvil om. Nylig ble det satt fokus på dette i et gjennombruddsprosjekt i regi av Den norske lægeforening. Vi spør Moe om hva som er den største utfordringen.

- Det er å bruke så lite tvang som mulig. Dernest at vi ikke unnlater å bruke tvang når det er nødvendig. Å bruke tvang oppleves som meget vanskelig. Det eneste som er enda vanskeligere, er om det ikke blir gjort. Alt annet skal være prøvd før vi griper inn i et annet menneskes liv og legger det inn mot sin vilje. Det samme gjelder før vi legger et menneske i belte. Men noen ganger kan alt annet være prøvd i løpet av tre minutter, sier Moe.

Vil du vite mer?