KvalitetssjekkI Tidsskrift for Den norske lægeforening ble det i 2006 presentert en kronikk om spørsmål vedrørende menneskerettigheter for psykiatriske pasienter i Norge som blir utsatt for tvang. I følge kronikken er det mange mennesker med psykiske vansker som føler seg krenket, og som etterlyser hjelp til å avklare om de har vært utsatt for brudd på menneskerettighetene.
Lovbrytere har et sterkere rettsvern
Kronikkforfatterne påpeker at det virker som lovbrytere har et atskillig sterkere rettsvern enn andre grupper som risikerer å bli gjenstand for samfunnets maktbruk. Noe av forklaringen mener de kan være at det fra samfunnets side virker naturlig å være mindre kritisk til overdreven bruk av makt når dette skjer i det godes navn.
Kronikken viser også til at Den europeiske torturkomitèen har identifisert flere eksempler på grove brudd på menneskerettighetene i psykiatriske institusjoner i Norge. I kronikken presenteres det 10 bekymringspunkter knyttet til bruk av tvang og makt i norsk psykiatrisk helsevesen.
Håndjern og elektrosjokkbehandling
Et av punktene gjelder politiets bruk av håndjern når en pasient skal tvangsinnlegges. Dette opplever mange som svært krenkende. Særlig fordi bare en svært liten andel av dem som blir tvangsinnlagte, regnes som farlige.
Et av de andre bekymringspunktene gjelder tvangsinnlagte pasienter som klager på at de som følge av tvangsmedisinering er neddopet og ute av stand til å argumentere for seg når klagen deres behandles i kontrollkommisjonen. Et tredje eksempel de viser til, er bruk av elektrosjokkbehandling. Norsk lov tillater ikke elektrosjokkbehandling uten informert samtykke. Likevel er eksempler på at dette skjer, avdekket og erkjent av helsemyndighetene.
En av kronikkforfatterne av artikkelen i Tidsskrift for Den norske lægeforening er Gro Hillestad Thune, som er tidligere dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Hun jobber i dag som rådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter. Hun tror at en av hovedutfordringene for å sikre menneskerettighetene til personer som blir utsatt for tvang i psykiatrien, ligger i kunnskap og opplæring av helsepersonell og de organene som treffer beslutningene.
- Menneskerettigheter er et eget regelverk, et svært juridisk område som er ganske ukjent for mange jurister. Det er ikke pasienten som skal sørge for å inneha kunnskaper om disse reglene, men myndighetene, sier Hillestad Thune.
Dersom du mener at du har blitt utsatt for brudd på menneskerettighetene i forbindelse med bruk av tvang i psykiatrien, bør du prøve å finne ut av om dette er riktig.
- Du må utnytte de mulighetene du har til juridisk bistand, og du må stille krav til at juristen har menneskerettighetskompetanse. Den enkelte pasient er ganske hjelpeløs. For er du pasient i psykiatrien, så er du ikke så god til å ivareta egne rettigheter, sier Hillestad Thune.
Trenger mer åpenhet
Å stille spørsmål ved psykiatrien og dens metoder blir i følge Hillestad Thune ikke godt mottatt.
- Jeg har fått henvendelser fra pasienter i mange år, og vi opplever at de som er kritiske til psykiatrien og psykiatriens metoder blir puttet i en anti-psykiatri boks. De blir sett på som motstandere av psykiatrien, medisinen og av bruk av medisiner. Psykiatrien har ikke den åpenheten eller det apparatet de trenger for å håndtere kritikk, sier Hillestad Thune.
I følge tall fra Legeforeningen har Norge langt høyere andel tvangsinnlagte enn andre land i Europa. I tillegg har disse tallene økt de siste årene.
