KvalitetssjekkPsykisk helsevern
Dersom en person med en psykisk lidelse har behov for utredning og behandling, kalles dette psykisk helsehjelp. "Psykisk helsevern" er begrepet som brukes i lovverket, og beskriver den helsehjelpen som foregår i spesialisthelsetjenesten. Oftest er dette psykiatriske døgnavdelinger, distriktspsykiatriske sentre eller psykiatriske poliklinikker. Psykisk helsevern kan altså skje ved innleggelse i psykiatrisk sykehus eller polikliniske timeavtaler. Slik undersøkelse og behandling er i hovedregelen et tilbud som man frivillig har takket ja til, og som man står fritt til å avslutte når man selv ønsker.
Tvungent psykisk helsevern
I noen tilfeller derimot, er helsehjelpen som gis ikke frivillig fra pasientens side. Slik helsehjelp kalles da "tvungent psykisk helsevern", og er hjemlet i psykisk helsevernloven. Det er strenge betingelser for når slik tvungen helsehjelp kan anvendes. Den kan enten bestå i tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Ved tvungen observasjon kan pasienten holdes tilbake på sykehuset i inntil 10 dager. Dette slik at sykehuset kan vurdere om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er tilstede. Tvungen psykisk helsehjelp kan enten gjennomføres med innleggelse i sykehus eller som poliklinisk tvungen behandling (hvor pasienten ikke er innlagt i sykehusavdeling).
Strenge vilkår for bruk av tvang
Hovedvilkåret for tvungent psykisk helsevern er at pasienten vurderes å ha en "alvorlig sinnslidelse". Dette er et begrep som benyttes i lovgivningen og som ikke tilsvarer noen klar psykiatrisk diagnose. Oftest er dette snakk om psykotiske tilstander eller tilstander med tilsvarende konsekvenser for pasientens funksjonsnivå og realitetsvurderende evne.
Frivillig undersøkelse og behandling skal ha vært forsøkt uten å ha ført frem, eller at det vurderes som åpenbart formålsløst.
Videre må ett av to alternative tilleggsvilkår være oppfylt. Det ene tilleggsvilkåret er at pasienten vurderes å ville oppnå merkbar bedring ved tvungent psykisk helsevern, eller å raskt bli svært dårlig uten slikt vern. Det andre alternative tilleggvilkåret er at pasienten vurderes å utgjøre en fare for seg selv eller andre uten tvungent psykisk helsevern.
Et nytt vilkår av september 2017 er at pasienten også skal mangle samtykkekompetanse for å kunne underlegges tvungent psykisk helsevern. Å mangle samtykkekompetanse innebærer å være ute av stand til å vurdere konsekvensene av valgene en tar. Bruk av tvang kan likevel gjennomføres hos samtykkekompetente pasienter dersom de er til nærliggende og alvorlig fare for sitt eget liv, eller andres liv og helse.
Til slutt skal det foretas en helhetsvurdering av om tvungent vern er den klart beste løsningen for pasienten. Bruk av tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige og gjennomføres på en måte som ivaretar den enkeltes rettigheter, sikkerhet og integritet. Målet er å hindre skade, gi tilgang til rett og nødvendig behandling og bidra til at den enkelte gjenvinner kontroll over eget liv. Valg av virkemiddel og intensitet skal være rimelig og forsvarlig sett i forhold til den konkrete situasjonen.
Hva kan tvungen psykisk helsehjelp innebære?
Tvungen legeundersøkelse
Dersom det er grunn til å tro at pasienten er alvorlig psykisk syk, men vedkommende ikke ønsker å la seg undersøke av lege, kan kommunelegen bestemme at slik undersøkelse skal gjøres ved tvang. Pasienten må da la seg undersøke av lege mot sin vilje. Politiet kan om nødvendig bistå for at slik undersøkelse kan gjennomføres på en trygg måte, både for pasienten og legen.
Tvungent psykisk helsevern
Tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres i form av tvungen observasjon eller tvungent vern med eller uten døgnopphold. Hvilken av disse formene som anvendes avhenger av hva som vurderes som den beste løsningen for pasienten. Der behandlingen gjennomføres som tvungent psykisk helsevern utenfor sykehuset ("uten døgnopphold") er det begrensninger for hvilke tvangstiltak som kan gjennomføres.
Skjerming
Med skjerming menes at man holdes helt eller delvis adskilt fra andre. Dette tiltaket kan gjøres dersom stimuli fra omgivelsene gjør en sykere, eller dersom ens væremåte kan gjøre andre pasienter sykere. Skjermingen skal ikke være mer omfattende enn det som er strengt nødvendig, og innebærer ikke å være innelåst.
Tvangsmedisinering
Innebærer at pasienten kan behandles med legemidler mot sin vilje.
Tvangsmidler
Tvangsmidler kan brukes etter vedtak fra en lege som en siste utvei for å hindre at en pasient skader seg selv eller andre, eventuelt bygninger eller inventar. Ved slik bruk skal det være personale til stede i rommet. Tvangsmidler kan være belteseng, hånd- eller fotrem, spesialtrøye og såkalt skadeforebyggende spesialklær. Det kan være å bli stengt inne i et rom uten personale til stede. Det kan også være å bli satt en sprøyte på med korttidsvirkende legemidler som beroliger eller bedøver. Å bli holdt fast av personale regnes også som tvangsmiddel.
Rettssikkerhet ved psykisk helsevern
Kontrollkommisjonen er en instans som har som hovedoppgave å sikre den enkelte pasients rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet. Alle institusjoner, distriktspsykiatriske sentre og poliklinikker i det psykiske helsevern er tilknyttet en kontrollkommisjon.
Kommisjonen skal føre kontroll med alle tvangsvedtak, og skal etter eget initiativ kontrollere at de formelle kravene for alle tvangsinnleggelser er gjort på riktig måte. Kontrollkommisjonen behandler klager på vedtak om etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern. Kommisjonen skal undersøke om vilkårene for tvungent vern er oppfylt. Hvis den finner at dette ikke er tilfelle, må pasienten utskrives.
Klagerettigheter
En klage på vedtak om tvunget psykisk helsevern kan fremsettes både skriftlig og muntlig. Klagen kan rettes til den som har fattet vedtaket eller til annet helsepersonell ved institusjonen. Både pasienten selv og nærmeste pårørende kan klage. Nærmeste pårørende er som hovedregel den pasienten selv oppgir.
Klage på vedtak om tvungen legeundersøkelse (bestemt av kommunelegen) kan rettes til fylkesmannen. En slik klage har ikke utsettende virkning. Det vil si at undersøkelsen kan gjennomføres og at klagen vil behandles etter at undersøkelsen er gjennomført.
Der den faglig ansvarlige har avgjort at pasienten mangler samtykkekompetanse skal dette være begrunnet og skriftlig. Pasienten kan påklage denne avgjørelsen til fylkesmannen.
Klage på medisinering uten samtykke fra pasienten behandles av fylkesmannen. Klage på andre tvangsvedtak behandles av kontrollkommisjonen. På helsenorge.no kan du lese mer om muligheten til å klage.
