Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Har du hørt om lykkepromille? Det er et promillenivå på 0,6 – når produksjonen av dopamin (gledeshormonet) er størst og stimuleringen av lystsentrene overskygger den sløvende effekten.
Psykolog Kari Lossius ønsker dritingskulturen til livs og vil heller snakke om et promillenivå som gir en forsiktig, men god rus. Som fører til mindre skade på en selv og andre, og som gjør at dagen derpå ikke blir ødelagt.
Moralisme gagner ingen
Lossius er privatpraktiserende psykolog i Minding Minds AS i Bergen og var en av dem som utviklet og lanserte begrepet «lykkepromille».
- Jeg jobbet i en periode med rusforebygging blant unge mennesker og fant ut at pekefinger og moralisme har liten effekt. Dessuten blir det fort dobbeltkommunikasjon når vi snakker om alkohol: På den ene siden sier vi at det ikke er bra, på den andre siden drikker vi selv.
Utfordringen er ifølge Lossius ikke at vi drikker, men at vi drikker alt for mye.
Dermed dukket ordet lykkepromille opp.
- Lykkepromille er den gode silkerusen. Teorien er at den optimale utskillelsen av serotonin og dopamin fra hjernen, der du får den gode rusen, ligger mellom 0,5 og 1 i promille. Med en så lav promille får du en god kveld, du husker hva du har gjort og du bruker lite penger. Dette har vi ønsket å kommunisere til unge mennesker, sier hun.
Avhengig av kjønn og vekt vil man oppnå denne promillen etter to enheter med alkohol.
I dag blir konseptet aktivt brukt i studentsamskipnader over hele landet for å fremme en mer positiv drikkekultur.
