Alkohol og kreftrisiko

Ifølge en artikkel som ble publisert av Medscape i november 2015¹ er det ingen nyhet at alkohol øker risikoen for kreft. Allerede i 1988 erklærte the International Agency for Research on Cancer at alkohol var et kreftfremkallende stoff. Ifølge The World Cancer Report som ble publisert i 2014, er alkohol årsaken til 3.5 prosent av alle krefttilfeller og omtrent ett av 30 dødsfall på grunn av kreft. Nyere data antyder at andelen krefttilfeller som kan tilskrives alkohol på verdensbasis, har økt.

Totalt alkoholinntak er avgjørende

Blant krefttypene som alkohol øker risikoen for er kreft i munnhulen, svelget, strupen, spiserøret, brystene, tykktarmen, endetarmen, galleblæren og leveren. Trolig øker alkohol også risikoen for kreft i bukspyttkjertelen.

Risikoøkningen gjelder både for menn og kvinner, men det ser ut som om risikoøkningen starter ved lavere inntak av alkohol hos kvinner enn hos menn. Det ser også ut til at det er det totale alkoholinntaket som er avgjørende, og ikke stort alkoholinntak over korte perioder. Ifølge amerikanske National Cancer Institute² tyder forskningen på at jo mer du drikker over tid, jo høyere er risikoen for å utvikle kreft.

Type alkohol spiller liten rolle

Ifølge Kreftforeningen³ har det liten betydning om det er vin, øl eller sprit du drikker. Det er den totale mengden alkohol som er avgjørende. Kreftforeningen viser også til hvor stor betydning alkohol kan ha for risikoen ved enkelte krefttyper. Kvinner som drikker mer enn en alkoholenhet per dag, har for eksempel økt risiko for brystkreft. For hver enhet alkohol som inntas per dag, øker risikoen for denne krefttypen med 10 prosent.

Ifølge National Cancer Institute viser studier at personer som både røyker og drikker alkohol, har mye høyere risiko for å utvikle kreft enn de som bare drikker alkohol eller bare røyker.

Et råd mange ikke vil lytte til

Mange har forsøkt å finne ut hva som er en trygg grense for alkoholinntak, men så langt finnes det ikke noe entydig svar på dette. De offisielle uttalelsene fra eksperter på området er at det ikke finnes noen trygg nedre grense. Forfatteren av Medscape-artikkelen skriver videre at krefttilfeller på verdensbasis kunne vært redusert dersom flere reduserte alkoholinntaket sitt, men det er et råd mange ikke vil lytte til. Selv alvorlige alkoholrelaterte sykdommer som kroniske leversykdommer er ikke alltid nok til å overtale den rammede til å avstå fra alkohol. Videre påpeker forfatteren at mye forvirring rundt temaet kan knyttes opp i mot at vi i det ene øyeblikket får høre om helsefordeler ved alkoholinntak, og i det neste om risikoen for kreft som tilknyttes alkoholinntak.