Økt alkoholbruk under koronapandemien

Alkoholforbruk er en vanlig mestringsstrategi for å takle stress. Historisk sett har alkoholbruken økt i forbindelse med store katastrofer, som terrorangrep og  naturkatastrofer.

Det skriver forskerne bak en artikkel publisert i Journal of General Internal Medicine¹.

Artikkelen er skrevet av forskere ved McLean Hospital² i USA som undersøker mulige måter å moderere og redusere et økende alkoholforbruk i møte med pandemien. Artikkelen er skrevet med USA som utgangspunkt. 

Drikker mer enn normalt

Forskerne sier at det ennå er uklart i hvor stor grad pandemien har virket inn på folks alkoholforbruk. Men de viser til en studie fra London som er utført under den pågående pandemien. Den viser at sosial isolasjon blir en risikofaktor for økt alkoholbruk blant mennesker med et avhengighetsproblem. En annen studie fra Australia viser at over 30 prosent av deltagerne mener de drikker mer enn normalt under pandemien. De som mister jobben, får søvnforstyrrelser, endring i spisemønster og sliter med depresjon og stress, har større risiko for å drikke mer enn normalt.

Forskerne mener det er et stort behov for å kartlegge skadelig alkoholforbruk under denne krisen ytterligere.

For  COVID-19-pandemien er både lengre og mer omfattende enn tidligere katastrofer. I dag ser vi at mange opplever tap og sorg, sosial isolasjon, begrenset sosial støtte, store økonomiske konsekvenser både nasjonalt og globalt og i noen land mindre tilgang til medisinsk behandling. Dette kan ha en stor effekt på befolkningens alkoholforbruk, ifølge forfatterne.

Må anerkjenne risikoen

I artikkelen understrekes det at befolkningen må få opplæring i hvordan de skal håndtere stress og angst som dukker opp i kjølvannet av pandemien - uten å benytte alkohol. Opplæringen bør også handle om å drikke alkohol innenfor trygge rammer. Befolkningen bør få informasjon om når man bør bli bekymret over egne eller andres drikkevaner. 

Forfatterne etterlyser også en større innsats hos primærhelsetjenesten for å avdekke skadelig alkoholbruk, og for å tilby behandlinger under pandemien. 

De skriver at det å anerkjenne den økte risikoen i befolkningen, vil være første skritt for å komme problemet i møte. Og at de virtuelle plattformene helsetjenesten benytter seg av, når alle, vil være viktig. 

Forfatterne oppsummerer også de negative sidene ved et for høyt alkoholforbruk: Det er forbundet med høyt blodtrykk, hjerneslag, leversykdom, kreft, ulykker og dødsfall. I tillegg kan overdreven alkoholbruk forverre depresjon og knyttes til selvmord, bidra til søvnproblemer og øke sannsynligheten for partnervold, barnemishandling og omsorgssvikt.