Intervju

Bedre rusbehandling med hest

Ann Kern-Godal forlot en toppstilling i WHO for å realisere en livslang drøm om å jobbe med hesteassistert terapi. Nå er hun i ferd med å fullføre resultatene fra sin siste studie - om hvorfor mer enn åtte ganger så mange pasienter fullfører rusbehandling når behandlingen involverer kontakt med hester.

Ann Kern-Godal. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum
Ann Kern-Godal. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum

Hopp til innhold

Kunne endelig forske på hesteassistert terapi

I 2007 begynte hun å jobbe som frivillig ved Stallen ved Gaustad sykehus. I løpet av et par år endret organisasjonen måten de brukte hestene på. De gikk fra å bli brukt til ulike typer terapi, til å utelukkende bli brukt i rusbehandling.

- Da kunne jeg begynne å forske. Et problem med hesteassistert terapi er at mange sier det virker, men det finnes få studier som underbygger dette. En av utfordringene er at et behandlingssted ofte rommer mange ulike typer hesteassistert terapi. For å forske på noe, kreves det avgrensninger. Det jeg prøver å finne gjennom forskning er om det virker eller ikke. Har hesteassistert terapi effekt? Det beste er da å gjennomføre en studie på en gruppe med en diagnose. Mange som jobber med hesteassistert terapi hevder at det hjelper i rehabiliteringen av rusavhengige, men det finnes svært lite vitenskaplig bevis for dette. Dette har jeg vært i stand til å studere på Gaustad. I en analyse som ble publisert i 20151, fant vi at personer som fulgte rusbehandlingsopplegg gjennom Stallen på Gaustad, hadde 8,4 ganger så høy sannsynlighet for å fullføre behandlingen, som de som fikk vanlig rusbehandling. At behandlingsopplegget blir fullført, er selvfølgelig viktig for at det skal bli en suksess, sier Kern-Godal.

- Deltagerne fortalte at de følte at hestene forsto dem, og noen syntes det var lettere å snakke med en hest, enn å snakke med et menneske, sier Kern-Godal.