Intervju

Bedre rusbehandling med hest

Ann Kern-Godal forlot en toppstilling i WHO for å realisere en livslang drøm om å jobbe med hesteassistert terapi. Nå er hun i ferd med å fullføre resultatene fra sin siste studie - om hvorfor mer enn åtte ganger så mange pasienter fullfører rusbehandling når behandlingen involverer kontakt med hester.

Ann Kern-Godal. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum
Ann Kern-Godal. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum

Hopp til innhold

Lærer å sette grenser

En behandlingstime varer i omtrent 90 minutter og begynner med en samtale med terapeuten. Pasienten skriver hva han føler på en notatblokk, og de snakker om hva de skal gjøre. Deretter henter pasienten hesten, og steller og saler den opp under tilsyn, før han eller hun til slutt kan ri eller bli leid på hesten. Terapeuten vil se på hvordan hesten og pasienten reagerer på hverandre. Hvis pasienten for eksempel er veldig redd, blir hesten også engstelig. Deretter må terapeuten jobbet med pasienten for å få han eller henne til å slappe av. Ridning kan bli brukt som en del av terapien, eller arbeidet kan gjøres fra bakken - for eksempel ved at pasienten leier hesten.

-Pasienten lærer å flytte på hesten uten å være aggressiv, og de lærer å sette grenser. Mange rusmisbrukere har problemer med å sette grenser. I en øvelse får de beskjed om å tegne en ring rundt seg selv, og holde hesten utenfor. Hvis pasienten er opptatt av å holde hesten for nær, vil de ikke klare å holde den unna. Jeg husker en deltager som ble så glad da hesten kom helt oppå vedkommende og begynte å småbite. Terapeuten fortalte pasienten at dette var frekk og respektløs oppførse. Pasienten ville ikke risikere å miste vennskapet til hesten. Til slutt ble pasienten likevel så frustrert av våre tilbakemeldinger, at vedkommende ropte "stopp" da hesten kom. Den ble helt perpleks, og stanset. Siden fikk de et mer respektfylt forhold, og pasienten fortalte at vedkommende forsto noe. "Det er ikke bare de jeg ikke liker som er problemet, det er også det at de jeg liker hele tiden overkjører meg". Dette er et annet eksempel på hvordan noe en pasient lærte av en hest, også ble tatt i bruk overfor andre mennesker, sier Kern-Godal.3