Nyhetsartikkel

Bort fra rusen - inn på tunet

Kan hesteassisterte aktiviteter og skjermet arbeid på gård gi rusmisbrukere et rikere liv og et ønske om å endre livsstilen?

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Drømmer om hest

Sudmann4.jpg
Ledere og deltagere på Langegården i Bergen, med Inn på tunet-tilbyder Erik Isdahl Krone-Hansen. Foto: Privat.

Hesten som flokkdyr innvirker på menneskelig samhandling på flere måter. Hestene er vanligvis motvillige til å forlate stallen og resten av flokken, og er alltid veldig ivrige på å dra tilbake til stallen og flokken. Selv hester på bunnen av rangstigen vil heller bli plaget av de andre enn å være alene.

- Når deltagere sier at det å ri gir et kick som er større enn å injisere heroin, eller at de hoppet over et skudd med heroin for å ri, eller når personer som bor på gata forteller at de har drømt om hester hver natt siden de red sist, står fellesskapet mellom hest og dyr frem som potensielt livsendrende møter, forklarer Sudmann.

De hesteassisterte miljøene er personlige, og kan være både flyktige og langvarige. I denne studien ga det mange av deltagerne adgang til nye sosiale arenaer eller til skjermet arbeid. Noen har tatt opp en gammel hobby og begynt å ri igjen, mens andre lager historier om dagens cowboyliv for å imponere barnebarn eller andre rusmisbrukere.

- De som har vært med på prosjektet, vil gjerne fortsette, men noen må betale for det, og institusjoner må velge å prioritere penger på det. De som jobber i institusjonene må tåle å bli kalde, våte og skitne. De må også våge å utfordre seg selv, slik vi forventer at deltagerne skal gjøre, forklarer Therkildsen Sudmann.

Forrige side Neste side