Nyhetsartikkel

Bort fra rusen - inn på tunet

Kan hesteassisterte aktiviteter og skjermet arbeid på gård gi rusmisbrukere et rikere liv og et ønske om å endre livsstilen?

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Gjennom fire år har Tobba Therkildsen Sudmann, førsteamanuensis og ridefysioteraput ved Høgskolen på Vestlandet, undersøkt effekten av hesteassisterte aktiviteter for rusmisbrukere. Gårdene som ble brukt, var tre ulike "Inn på tunet"-gårder i utkanten av Bergen. Gårdene tilbyr hesteassisterte aktiviteter eller skjermet arbeid til personer med rusproblemer.

En annen måte å leve på

Tobba Therkildsen Sudmann.png
Tobba Therkildsen Sudmann. Foto: Privat

Sudmann og kolleger har hatt flere prosjekter der hesteassisterte aktiviteter på gård for personer med rusproblemer har blitt studert (finansiert av Innovasjon Norge, Regionalt forskningsfond Vest og Høgskolen i Bergen). Ulike modeller er prøvd ut. Blant annet en modell med hesteaktiviteter en hel dag i uken i 10 uker for heldøgnspasienter i rusbehandlingsinstitusjon, en modell med ett ukentlig dagtilbud for brukere av et kommunalt mottak og oppfølgingssenter, og en modell med tilbud en gang i måneden for gjester ved et aktivitetstilbud for personer i aktiv rus i regi av Bymisjonen. Tilbudet til heldøgnspasienter ble gitt til en gruppe på 10, hvor over halvparten var med hele tiden. De fleste deltakerne var menn.

Deltagerne erfarte at at opplevelser på og rundt hesten, ga ro og velvære, og en spenning som var god og for noen kunne erstatte en rusopplevelse. Deltagerne og andre involverte måtte være årvåkne for hestens språk, og tilstede i kommunikasjon med hestene og hverandre. Alle som håndterer hest må kommunisere med bevegelser og kroppsspråk. En nøkkelfaktor for hvorfor hesteassisterte aktiviteter og ridefysioterapi er så effektivt ved rusterapi, er stallmiljøet, den lavmælte tonen til de profesjonelle, og forholdet til hesten. Målet for tiltakene handler om å vise deltakere at det finnes alternative sosiale arenaer der de er velkomne, og at det finnes ulike måter å leve på både med og uten rus. Endring av rusrelaterte vaner er vanskelig, og målet er like mye å introdusere nye vaner, nye arenaer og nye muligheter - og skadebegrensning.

Det ble aldri snakket om rusmidler eller rusmisbruk på disse dagene.

Kick-opplevelser og god tid

Sudmann5.jpg
Aktivitet med hest gir både ro og spenning. Foto: Tobba Therkildsen Sudmann.

Sudmann konkluderer med at hesteassisterte aktiviteter for rusmisbrukere er mangesidig og gir potensiale for livsendringer. Samfunnsarbeid som tilnærming, der fellesskap er både mål og middel, er en sentral faktor som bidrar til at deltagerne opplever tilhørighet og samspill. Endring skjer gjennom mange små steg.

- En viktig del av opplevelsen er følelsen av at man har god tid. Ting tar den tiden det tar. De skal føle at vi har all verdens tid, til dem. Samtidig kan det å sitte på en hest gi en kick-opplevelse. Noen vil bli leid rundt på gården, eller i skogen, andre vil dra på galopptur. Da kan man bli høy på hest - både vi som er der som profesjonelle og de som er deltagere. Dette spennet - fra spennende opplevelser til ro og langsomhet, er svært viktig. Å "lande" og bare være, er for mange en sjelden opplevelse. Kickopplevelser er ofte koblet til rus, derfor er det fint å bli introdusert til alternative kick og frivillig risikotaking, sier Sudmann.

Koblingen til fysisk aktivitet og helse er viktig.

- Moderat fysisk aktivitet over tid er der vi henter folkehelsen. Alle kan vi gjøre valg som andre mennesker ikke synes er så kloke. God generell helse gjør at vi tåler konsekvensene bedre, og har mer krefter til små endringssteg. Påfyll med moderat aktivitet kan gi bedre helse for alle. På en gård er du aktiv hele tiden uten at du tenker over det. Plutselig har du løftet over 100 kilo. Med store dyr som hest, må du bevege deg for å ta vare på dem. Det sosiale samspillet er også svært viktig. Folk trenger folk. Vi trenger alle å være med folk og gjøre noe sammen og samtidig. Det kan være små ting, som å hjelpe noen opp på hesten, eller å tilby en kopp kaffe. De ting man gjør for hverandre og sammen, som man ikke ser i vanlig rusbehandling, sier Sudmann.

Drømmer om hest

Sudmann4.jpg
Ledere og deltagere på Langegården i Bergen, med Inn på tunet-tilbyder Erik Isdahl Krone-Hansen. Foto: Privat.

Hesten som flokkdyr innvirker på menneskelig samhandling på flere måter. Hestene er vanligvis motvillige til å forlate stallen og resten av flokken, og er alltid veldig ivrige på å dra tilbake til stallen og flokken. Selv hester på bunnen av rangstigen vil heller bli plaget av de andre enn å være alene.

- Når deltagere sier at det å ri gir et kick som er større enn å injisere heroin, eller at de hoppet over et skudd med heroin for å ri, eller når personer som bor på gata forteller at de har drømt om hester hver natt siden de red sist, står fellesskapet mellom hest og dyr frem som potensielt livsendrende møter, forklarer Sudmann.

De hesteassisterte miljøene er personlige, og kan være både flyktige og langvarige. I denne studien ga det mange av deltagerne adgang til nye sosiale arenaer eller til skjermet arbeid. Noen har tatt opp en gammel hobby og begynt å ri igjen, mens andre lager historier om dagens cowboyliv for å imponere barnebarn eller andre rusmisbrukere.

- De som har vært med på prosjektet, vil gjerne fortsette, men noen må betale for det, og institusjoner må velge å prioritere penger på det. De som jobber i institusjonene må tåle å bli kalde, våte og skitne. De må også våge å utfordre seg selv, slik vi forventer at deltagerne skal gjøre, forklarer Therkildsen Sudmann.

Fem av deltagerne har fått jobb

Målet med alle prosjektene var å finne modeller med hesteassisterte aktiviteter på Inn på tunet gårder og tilby deltagerne muligheter for å ta små steg i en retning de ønsker selv. Rusarbeid handler delvis om å introdusere alternativer, og delvis om å ha et godt liv med sine rusproblemer, ta vare på helsen og redusere skadevirkninger så mye som mulig.

- I Norge er det veldig mye natur, gårder og hester som ikke er i bruk, og som kunne vært brukt mye mer. For å gjennomføre forskningsprosjektet har vi samarbeidet med flere rusinstitusjoner, kommunale tiltak og bymisjonen. Flere av dem som begynte med hest da de var innlagt i heldøgnsinstitusjon har fortsatt på noen av de andre tilbudene, og fått seg faste avtaler og arbeid på gårdene, praksisplass eller varig tilrettelagt arbeid, sier Sudmann.

Gjennom prosjektet har de fått tilgang til en ny arena, nye bekjentskaper, nye oppgaver- og nye erfaringer å fortelle om.

- Bymisjon ser på tilbudet som en kjempesuksess. Hesteaktivitetene startet våren 2014, og fortsetter videre. Ingen av de andre aktivitetene de har tilbudt, har vart så lenge. Det er ikke alle som ønsker eller klarer å bli rusfri, men mange opplever likevel at de har fått et nytt liv, sier Sudmann.

"Det er så godt å komme vekk fra byen"

Sudmann1.jpg
Ut på tur i all slags vær. Foto: Privat

På slike aktiviteter er det alltid noen deltagere som ikke kommer selv om de har lyst. Ruslivet er ofte flyktig, og man skifter meninger og interesser på et halvt sekund. For mange er erfaringen med å bli invitert på nytt, selv om de ikke kom forrige gang, kanskje den viktigste erfaringen.

- Men det vi ser, er at veldig mange holder ut lengre enn de gjør ved andre aktiviteter som blir tilbudt. Når folk da kommer tilbake, sier vi: "Vi har savnet deg. Håper du kommer neste gang." Du vet aldri hvem som trenger tre sjanser, og hvem som trenger 47 sjanser. Det krever ganske mye av oss, men det må vi tåle, sier Sudmann.

Kontakten med dyrene, naturen, bønder og hjelpere på gården gjør godt.

- Alle sier: "Det er så godt å komme vekk fra byen". Når vi er på gården, gjør alle det de har lyst til, innenfor visse rammer. Man må bruke sikkerhetsutstyr når man rir, behandle dyrene pent, og man får ikke lov til å innta rusmidler på gårdene. For de fleste er kanskje det aller viktigste at de blir behandlet som et vanlig menneske, sier Sudmann.