Sol Viksjø begynte å ruse seg som 12-åring. Hun drakk, røkte, brukte speed og ecstacy. Rusmisbruket ble enda større i voksen alder. Hun flyttet flere ganger - først til Danmark, så til Bodø, og deretter til Oslo. Rusavhengigheten klarte hun ikke å flytte ifra.
- Det ble bare verre og verre. En dag spurte jeg fastlegen min om jeg kunne bli henvist til psykolog. Det førte til at jeg fikk plass ved DPS (distriktspsykiatrisk senter). Der fikk jeg tilbud om å komme og ri ved Stallen (Stallen ved Oslo universitetssykehus tilbyr hesteassistert rusterapi til unge), sier Viksjø.
Les også: Bedre rusbehandling med hest
Rusbehandling
De første årene var hun bare innom Stallen sporadisk for å ri. Så kom tanken om å delta i rusbehandlingstilbudet de hadde. I en alder av 28 år gikk gjorde hun alvor av det. Før den tid hadde hun aldri vurdert å delta i noen annen type rusbehandling.
- At jeg begynte der, har vel reddet livet mitt. Før det var jeg ikke engang sikker på om jeg ville bli rusfri. Der oppdaget jeg for første gang i livet at jeg kunne ha det bra uten rus.
Hvordan vil du beskrive din første behandlingstime?
- Det var helt fantastisk. Det er noe med hester, de virker som valium. Til tross for den sterke angsten jeg hadde, følte jeg meg rolig sammen med hestene. Det var to hyggelige damer som var sammen med meg, og vi holdt på med en vakker hvit araberhest. Vi travet rundt på jordet og jeg lo av glede. I begynnelsen av timen husker jeg at hesten var litt skeptisk til meg. Men det gikk over. Hesten merket nok at jeg var i ubalanse. Da jeg fikk roet meg ned, roet hesten seg ned, sier Viksjø.