Nyhetsartikkel

- Det har reddet livet mitt

Allerede som 12-åring startet den vonde reisen inn i rusavhengighet og angst for Sol Viksjø. Så kom hun inn i den hesteassisterte rusterapien ved Gaustad sykehus.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Lærte å sette grenser

Etter en tid gjorde de også spesifikke øvelser med hestene. Øvelser som handlet om å sette grenser, og lære å si nei.

- Jeg hadde ofte problemer med å si nei til folk og dop. Det å holde hesten på passende avstand var en fin måte å lære dette på. Å lære å si "flytt deg" til hesten, uten å skremme den, sier Viksjø.

Begeistringen for behandlingsformen var ikke til stede fra første stund.

- Den kom etterhvert. Til å begynne med syntes jeg bare at det var fint å ha en hobby, men så skjønte jeg hva det gikk ut på. Da tenkte jeg at det var en skikkelig bra behandlingsform for meg, og for andre unge jenter som liker hester, sier Viksjø.

Det hendte at hun ikke kom til en av de avtalte timene.

- Da hadde jeg enten glemt det, eller jeg var for ruset til å komme. Det var kjipt å gå glipp av timene. Behandlerne savnet meg alltid - de skrev meldinger og spurte om jeg kom, og om det gikk bra med meg. Det var koselig å bli sett, og at de brydde seg, sier Viksjø.

Les også: Hesten som terapeutikum

Forrige side Neste side