Nyhetsartikkel

- Det har reddet livet mitt

Allerede som 12-åring startet den vonde reisen inn i rusavhengighet og angst for Sol Viksjø. Så kom hun inn i den hesteassisterte rusterapien ved Gaustad sykehus.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Hesten ble en sosial buffer

Hun opplevde å få mye tillit fra behandlerne.

- Jeg fikk komme dit alene i helgene og fore hestene og slippe dem ut på beite. Bare det å vite at jeg hadde de hestene som sto der oppe, gjorde mye for meg. At behandlerne stolte på meg, ga meg også en enorm mestringsfølelse. Jeg fikk det bedre med meg selv, sier Viksjø.

Viksjø tror ikke hun ville hatt like godt utbytte av vanlig samtaleterapi.

- Hestene fungerer som en slags sosial buffer. Det gjorde det lettere å være sammen med behandlerne. Å sitte i et rom og prate når du har mye angst, kan være et mareritt. Den gode samtalen kom mer naturlig og opplevdes som befriende, når vi var ute med hestene. Det var hestene som fikk meg ut av boblen min, og til å innse at det finnes fine folk, sier Viksjø.

Forrige side Neste side