Informasjon

E-sigaretter – hjelp til røykeslutt eller starten på et nytt problem?

Elektroniske sigaretter ble svært populære på kort tid, og er en metode som hjelper tradisjonelle tobakksrøykere bort fra sigarettbruk.

«Alle» i vår del av verden vet nå hvor skadelig tobakksrøyk er for kroppen. Hver sigarett kutter livet i gjennomsnitt med 11 minutter1. Sigaretter er den viktigste årsaken til lungekreft, og øker sjansen for mange andre former for kreft. Risikoen for hjerteinfarkt dobles om du røyker, røyking gir dårlig sår-tilheling, beinskjørhet med mer. I tillegg kommer stigmatiserende faktorer som at røyking er et anerkjent dumt valg, vond lukt, innvirkning på hud og fysisk form – også der er listen lang.

Nikotinholdig innhold ("e-juice") til elektroniske sigaretter er forbudt å selge i Norge, men de er lovlige å benytte. Lovendringer er på gang, og etter planen vil e-sigaretter med nikotin bli lovlige å selge også her fra 20222. Nikotinholdig e-sigarettvæske til medisinsk bruk kan medbringes fra EU/EØS-land og inn i Norge, men det må være lovlig ervervet, være til personlig bruk og ikke overstige 3 måneders forbruk. Tolletaten kan be om dokumentasjon på at kravene er oppfylt, for eksempel i form av en resept eller legeerklæring. Når e-sigaretter med nikotin blir lovlige å selge i Norge må alle produkt registreres hos Legemiddelverket, og de vil være omfattet av bestemmelsene i tobakksskadeloven.

E-sigaretter uten nikotin kan selges med 18-årsgrense, men kan ikke markedsføres.3 Siden damping er omfattet av røykeloven er det forbudt på steder med røykeforbud. Det gjelder for e-sigaretter både med og uten nikotin. E-sigaretten er sannsynligvis mindre skadelig enn tradisjonelle sigaretter, men den er ikke et ufarlig alternativ4.

Ingen anbefales å bruke nikotin. Det er ekstra viktig at de med alvorlig hjerte- og karsykdom, samt gravide, ammende og barn unngår bruk av nikotinholdige produkter.2-3

Tiltak mot røyking

Det er beregnet at rundt 50 prosent av alle dagligrøykere vil dø av tobakksrelatert sykdom. Vi må akseptere at voksne som kjenner farene ved røyking er villige til å ta denne risikoen. Passiv røyking (at man ikke røyker selv) dreper omtrent 1 200 000 på verdensbasis hvert år5. Tiltak for å redusere røyking er ikke bare for å redde røykerne fra seg selv, det er også et viktig for å beskytte de som ikke røyker.

Blant tiltakene som er gjort for å begrense bruken av røyk finner vi informasjonskampanjer, reklameforbud, høye avgifter, og ikke minst røykeloven som forbyr røyking på offentlige steder. Slike tiltak har ført til et formidabelt fall i andelen av befolkningen som røyker. I 2020 var andelen som røykte daglig på 9 prosent, i 2010 var andelen 19 prosent6. Tallet fra 2020 tilsvarer omtrent 400 000 personer, og det er like mange kvinner som menn som røyker. I tillegg kommer ca. 8% som sier de røyker av og til (2020). Andelen røykere på verdensbasis er ganske stabil, men utgjøres i stadig større grad av fattige land.

Leger er en viktig kilde til livsstilsråd, og bare det at de nevner røykeslutt under en konsultasjon kan få flere til å slutte7.

Neste side