Røykte bestemor den gang hun var gravid? Da har barnebarnet økt risiko for astma både ved tre og sju år.
Det viser noen av funnene i doktorgradsavhandlingen til Maria C. Magnus (bildet) ved FHI. Magnus disputerte ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo i mai i år.
- Under mor-barn undersøkelsen fikk vi inn et spørsmål om moren til den gravide røykte under sitt svangerskap. Dette er den tredje studien på verdensbasis som sier noe om dette, sier Magnus til Nhi.no.
- En tidligere studie rapporterte om en økt risiko, mens den andre rapporterte om at det ikke var noen sammenheng.
- Vi så på fire grupper: en gruppe der bare bestemor røykte, den andre at bare mor røykte, den tredje at både mor og bestemor røykte. I den fjerde gruppa røykte ingen, og de tre første ble sammenlignet opp mot denne.
Resultatene fra studien viste at bestemorens røyking økte risikoen for astma hos barnebarnet med rundt 20 prosent. Denne økte risikoen kunne ikke forklares av morens egen røyking.
Forandringer i genene
Hvis både mor og bestemor røykte, var risikoen den samme. Hvis bare mor røykte, var det ingen klar sammenheng mellom røyking i svangerskapet og astma.
- Årsaken til dette er nok både røykevaner og antall røykere. Det er mange metoder for å få gravide til å slutte røyke i dag, og på bestemors tid røykte man trolig mer, men dette er bare mine antagelser, sier Magnus.
- Vi tok hensyn til mange andre faktorer, som sosioøkonomisk status, utanning, inntekt, men resultatene var uavhengig av dette.
Årsaken til sammenhengen mellom bestemors røyking og barnebarnets astma tror hun handler om arvelige genetiske forandringer.
- Vi tror det har med epigenetiske forandringer å gjøre. Epigenetikk handler om hvordan genene uttrykkes i kroppen. Hvis bestemor røykte, kan dette gi forandringer i DNAet som gjør at enkelte gener er mer eller mindre uttrykt.
Magnus forteller at man ikke har så mye kunnskap om hvor dynamisk eller statisk epigenetiske forandringer er, dermed vet man ikke om denne forandringen vedvarer.
- En mulig årsak til at mange barn med astma og allergi vokser det av seg, kan være at dette epigenetiske mønsteret har endret seg igjen, men dette er bare en teori, sier hun.
D-vitamin-nivå og astma
Doktorgradsarbeidet til Magnus bygger på informasjon fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). I MoBa er rundt 114.500 barn i Norge som ble født mellom 1999 og 2009 inkludert. Informasjon om utviklingen av astma hos barnet er innhentet både fra spørreskjemaer og ved utleverte astmamedisiner som er registrert i Reseptregisteret.
Avhandlingen består av flere studier, og i en av de andre fant Magnus at dersom mor har et høyere D-vitamin nivå under svangerskapet, kan dette redusere risikoen for at barnet utviklinger nedre luftveisinfeksjoner.
- De som hadde et høyt nivå av D-vitamin, innenfor normalen, hadde barn med færre nedre luftveisinfeksjoner. De fleste lå innenfor normalen, så det var de som lå høyest som kom ut best, sier hun.
Vekst de første tre leveårene og sammenhengen med luftveislidelser var temaet i en annen studie i avhandlingen. Barn som opplevde en raskere vektøkning de første tre leveårene, hadde en økt risiko for å utvikle både nedre luftveisinfeksjoner og astma.
- Her så vi på vekt. De barna som hadde en raskere vektøkning, hadde en konsekvent høyere risiko for astma og nedre luftveisinfeksjoner. Dette gjaldt vekt, og ikke lengde, sier Magnus.
Det fjerde arbeidet i avhandlingen omhandlet alkoholinntak under svangerskapet og amming. Denne viste at mors inntak av alkohol under svangerskapet og under amming ikke hadde noen klar innvirkning på risikoen for astma hos barnet.
- Vi fant en interessant og beskjeden beskyttende effekt med et moderat alkoholinntak i svangerskap og amming. Kvinner som hadde et moderat alkoholforbruk var gjerne voksne mødre og med høyere utdanning. Min teori er at denne beskyttende effekten henger sammen med faktorer som kosthold og andre abstrakte ting det er vanskelig å ta høyde for. Det kan være at disse mødrene var mer fysisk aktive og hadde et mer allsidig kosthold, sier Magnus og understreker:
- Det viste seg altså at et moderat alkoholforbruk ikke var negativt for utvikling av astma og allergi. Men det er negativt for så mye annet.