Intervju

Medavhengighet - overdrevet omsorg kan bli skadelig

- Man blir besatt av å hjelpe noen som ikke vil la seg hjelpe. Det er ekstremt utmattende, sier terapeut ved Mestringshusene, Margit Olsvik. I dette intervjuet forteller hun hva medavhengighet er og hva pårørende kan gjøre for å komme ut av det.

Temaside om Korona

Har du tenkt på det: At pårørende til en rusavhengig kan få lignende problemer som den som er avhengig? At man tilpasser livet og forsøker å skjule problemet så lenge at det blir skadelig?

- Medavhengig er et begrep som gjerne brukes innenfor rusomsorgen, men det blir også brukt i andre pårørendesituasjoner, sier Margit Olsvik. Hun er alkohol- og rusterapeut og familieterapeut ved Mestringshusene på Bolkesjø på Notodden. Hun er også gift med en tidligere rusmisbruker, og har selv vært medavhengig.

Det er mange definisjoner på medavhengighet. Olsvik bruker gjerne denne: «Medavhengighet kan beskrives som normal omsorg, empati, uro eller omtanke som er gått for langt og blitt selvdestruktiv».

- Det er ikke noe feil i å være omsorgsfull. Det er heller ikke feil å hjelpe et annet menneske. Men når det blir overdrevet omsorg, blir det selvdestruktivt, og det begynner å ligne symptomene og konsekvensene i avhengighetssykdom. Strategiene for overlevelse blir like besatte. Mange pårørende til rusavhengige blir fysisk og psykisk syke – og det er det vi mener med medavhengighet og overdrevet omsorg, sier Olsvik.

Margit Olsvik.jpg
Margit Olsvik er terapeut ved Mestringshusene. Hun oppfordrer pårørende til rusavhengige om å be om hjelp tidlig.

- Del tankene og følelsene med noen

Ikke alle pårørende vil utvikle medavhengighet, noen tåler denne situasjonen bedre enn andre.
Olsvik har følgende erfaring som terapeut: De som ikke utvikler medavhengighet, er ofte de som ber om hjelp tidlig, de som tør å sette ord på problemene, som tør å stå i det og å dele det med andre.

- I stedet for å lagre angsten og bekymringene og tenke at man skal løse dette alene, vil det hjelpe å få uttrykt den følelsesmessige sannheten. Dette er kanskje den viktigste løsningen: Å dele det med noen som kan ta det i mot og som ikke gir deg mer skam, sier hun.

En annen definisjon på medavhengighet er av den svenske terapeuten og forfatteren Tommy Hellsten: «Medavhengighet er en sykdom, eller en sykdomsliknende tilstand, som blir skapt når et menneske lever nært et svært sterkt fenomen og ikke er i stand til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg det.»
- Et sterkt fenomen kan være å leve i en familie med vold, psykisk sykdom, fysisk sykdom, fattigdom, rus eller en annen ubalanse, sier Olsvik.

- De aller fleste som lever med en rusavhengig, blir medavhengig. Avhengighet er ifølge WHO en diagnose. Det er en alvorlig sykdom. Medavhengighet er ingen diagnose i seg selv, men ligger ofte godt kamuflert av andre sykdommer, sier hun.

Olsvik mener pårørendes medavhengighet er underkommunisert.
Hvis den som er rusavhengig finner en ny og rett vei, får hjelp og holder seg rusfri, kan den pårørende likevel fortsette i sitt dysfunksjonelle system. Da har ikke medavhengigheten noen funksjon lenger, den rusavhengige tar vare på seg selv. Den pårørende trenger likevel ikke å få det bedre.

Neste side