Informasjon

Mer skadelig fyll

I løpet av de siste årene har vi i Norge hatt en økning av alkoholbruk og spesielt av skadelig fyll. To prosent av befolkningen er alkoholavhengige, men hele 10 prosent bruker alkohol på en skadelig måte.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Dette betyr at langt flere enn de som er klar over det, har plager og sykdommer som skyldes for høyt alkoholinntak.

I perioden 1996-2006 har Bergen legevakt hatt en økning i antall personer med alkoholforgiftning på 90 prosent, i følge Bergens Tidende. Dagens Medisin skriver at antall kvinner med skrumplever har økt med 70 prosent i løpet av seks år.

Ifølge SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) øker ikke alkoholforbruket blant unge som det gjorde på slutten av 90-tallet. På sykehusene og legevakten kommer det likevel inn stadig flere med skader som er knyttet til alkoholforbruk.

- Vi ser en økende forekomst av skadelig fyll, men tallene på landsbasis viser ikke en dramatisk økning i alkoholforbruk blant unge de siste årene. Sannsynligvis er det enkelte som utvikler et annet mønster og drikker mer enn før, sier Svein Skjøtskift, overlege og spesialist i psykiatri, leder for Rusmedisinsk team ved Medisinsk avdeling på Haukeland sykehus.

Skader seg i slagsmål og fall

SIRUS publiserte nylig en artikkel som viser at alkoholforbruket øker mer enn alkoholskader.

- Det er imidlertid endel paradokser. For selv om ungdom i alderen 15-20 år i Norge rapporterer en stabilisering av alkoholforbruket, er det flere som blir skadet av fyll. Så enten er det folk som er over skolealder, som drikker mer, eller undergrupper som drikker mer, mens andre grupper drikker mindre. Sannsynligvis er det unge som har fått jobb og tjener godt, som ennå ikke har fått barn og andre sosiale forpliktelser, som bruker mer penger på alkohol, sier Skjøtskift.

Den viktigste årsaken til endringene i alkoholforbruket i følge Skjøtskift, er at alkohol er relativt billigere enn før, det er mer tilgjengelig enn før: - det har vært en sterk økning i antall skjenkesteder i løpet av de siste årene.

- Typiske skader er skader fra slagsmål og fallskader. Da er det først og fremst snakk om at folk skader seg tilfeldig i fylla, eller at det oftere blir slagsmål når offer og/eller angriper er beruset, sier Skjøtskift.

Viktigste dødsårsak for unge

I følge en artikkel Skjøtskift publiserte i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 2003, er fyll den viktigste dødsårsaken for unge mellom 15-25 år. I samme artikkel viser han til at 70 prosent av den norske befolkning oppsøker lege hvert år. 11 prosent av alle konsultasjoner i allmennpraksis er alkoholrelaterte.

Retningslinjene i vestlige land tilsier at et høyrisikokonsum av alkohol starter på 21 alkoholenheter i uken for menn, og 14 for kvinner. Å innta mindre enn ti enheter i uken for menn, og mindre enn syv enheter i uken for kvinner, anses som rimelig trygt. (En alkoholenhet tilsvarer alkoholmengden som finnes i 33 cl ( flaske) pils, 12 cl (ett glass) rødvin eller 4 cl (én dobbel drink) sprit)

- Det er også viktig å tenke på hvordan du drikker. Det er generelt mer skadelig å drikke seg full enn å fordele alkoholenhetene over uken. Likevel har et jevnt alkoholforbruk tendens til å øke over tid, da man oppnår toleranse for alkoholeffekten, sier Skjøtskift.

Vet ikke at de har et skadelig alkoholinntak

Alkoholskader som de fleste har hørt om, er skrumplever og hjerneskader.

- Disse skadene rammer bare de som har vært alkoholikere i mange år, det vil si ca. to prosent av befolkningen, mens 10 prosent av befolkningen bruker alkohol på en skadelig måte, sier Skjøtskift.

Skjøtskift tror ikke alle er klar over at de har et skadelig inntak av alkohol.

- Mange tror at de drikker som folk flest, de sammenligner seg med naboene eller kollegene og vet lite om risikogrenser. Mange vet nok ikke at man f.eks kan få høyt blodtrykk, eller bli overvektige av å drikke for mye alkohol. Om de visste at det var en sammenheng mellom enkelte sykdommer og alkoholinntaket deres, tror jeg mange ville gjort noe med det. Mange helsearbeidere burde også gjort mer for å ta opp temaet med pasientene, men dette er tabubelagt for mange. Leger og helsearbeidere synes kanskje ikke de kan kommentere det de oppfatter som pasientens privatliv. Da kan det være viktig å minne seg selv om at ifølge Verdens helseorganisasjon står alkoholbruk for fire prosent av den globale sykdomsbyrden, det vil si på lik linje med røyking, sier Skjøtskift.

- Reguler pris og tilgjengelighet

Blant de sykdommene eller tilstandene der det kan være relevant og viktig for leger å spørre om pasientens alkoholvaner, er stress, høyt blodtrykk, overvekt, Ikke-organisk øvre fordøyelsesbesvær (funksjonell dyspepsi), diaré, traumer pga. vold eller ulykker, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, depresjon, angst, graviditet, familierelaterte problemer og kombinasjonseffekter ved samtidig bruk av alkohol og legemidler, skriver Skjøtskift i artikkelen "Alkohol som medvirkende faktor i noen vanlige kliniske situasjoner" i Tidsskrift for den norske lægeforening.

For å redusere antallet alkoholrelaterte skader, er de mest effektive tiltakene neppe særlig populære blant folk flest.

- Det mest effektive virkemiddelet er å regulere pris og tilgjengelighet på alkohol. I vår liberale tid er det ikke så mange partier som tør å fronte en slik politikk. En regulering av promillegrensen og effektiv håndheving av disse reglene har ført til at vi ikke har hatt en økning av personer som kjører i beruset tilstand. Slike tiltak vet vi er effektive. Holdningskampanjer i skolen vet vi derimot ikke så mye om effekten av. Ellers jobber vi for å få de som arbeider i helsesektoren til å ta opp alkoholproblematikk med folk som kommer inn. De mest vesentlige tiltakene er det likevel politikerene som må stå for. Vi som er helsearbeidere, kan bare komme med forslag og innspill, sier Skjøtskift.

Norsk alkoholpolitikk - et foregangsland

Mange nordmenn ser mot utlandet når de vil si noe om hva slags priser og forhold til alkoholinntak vi bør ha her i Norge. Andre vestlige land ser mot Norge. En studie utført ved New York Medical College rangerte Norge høyest i en studie av alkoholpolitikk i OECDs 30 medlemsland.

- Norge blir sett på som et foregangsland i denne sammenhengen. Europa har hatt en veldig liberal alkoholpolitikk, men nå går flere i retning av en mer restriktiv politikk. De ser at det høye alkoholforbruket ikke bare fører til flere dødsfall og økt sykelighet, men det går også utover næringslivet fordi det fører til nedsatt produksjon. De store vinlandene Frankrike, Italia og Spania, har gjennom mange tiår redusert alkoholkonsumet i befolkningen. Ola Nordmann ser på det å drikke mer til hverdags som et fremskritt, mens resten av Europa ser på det som et problem, sier Skjøtskift.

Vil du vite mer?