Informasjon

Amfetamin og metamfetamin

Sprøytemisbruk og sniffing er de vanligste formene for inntak ved misbruk av amfetamin og metamfetamin.

Temaside om Korona

Hva er amfetamin?

Amfetamin og metamfetamin er sentralstimulerende stoffer. Amfetamin har vært brukt som legemiddel siden 1927, blant annet i behandling av astma og forkjølelse, fordi det virker utvidende på luftveiene. Lave doser amfetamin brukes fortsatt i behandlingen av hyperaktivitet og søvnsykdommen narkolepsi.

Amfetamin kan inntas som tabletter eller kapsler, men vanligst er røyking (ice), pulver til sniffing eller oppløst i væske til sprøytemisbruk. Dersom amfetamin tas intravenøst eller ved sniffing, inntrer de akutte virkningene både kraftigere og raskere enn dersom stoffet inntas i samme dose gjennom munnen.

Ikke-medisinsk bruk, salg og produksjon av amfetamin er ulovlig i Norge, og kan medføre fengselsstraff.

Amfetamin og metamfetamin misbrukes i økende grad over hele verden, og er blant de hyppigst brukte rusmidlene. Bruken av amfetamin og metamfetamin økte kraftig i Norge på 1990-tallet. I en undersøkelse oppga om lag 2-2,5 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år i Norge at de hadde prøvd amfetamin i 2008. Rusmiddelanalyser i kloakkvann fra store europeiske byer tyder på at Norge er blant landene med høyest forbruk av metamfetamin per innbygger.

Effekter

Metamfetamin er kjemisk nært beslektet med amfetamin, og virkningene av amfetamin og metamfetamin er svært like. Imidlertid virker metamfetamin noe raskere fordi det er mer fettløselig og kommer hurtigere over i sentralnervesystemet. Derfor behøves ofte lavere dose enn av amfetamin. Varigheten av effekt med metamfetamin er også noe lengre.

Midlene er som nevnt sentralstimulerende, det vil si at de øker aktiviteten i hjernen. Man blir mer våken og energisk, noe som gjør at stoffene blant annet blir misbrukt av studenter som trenger å holde seg våkne for å lese. Effekten kommer raskt og varer noen timer. Siden det også tar bort sultfølelsen, misbrukes midlene av noen som slankemiddel.

Dersom amfetamin/metamfetamin inntas intravenøst (med sprøyte), ved røyking, eller ved sniffing, inntrer de akutte virkningene både kraftigere og raskere enn dersom samme dose inntas gjennom munnen.

De akutte virkningene inntrer raskt etter inntak og vil kunne forsvinne i løpet av få timer.

Dette er rusmidler som blant annet er skadelige for hjerte- og karsystemet. Amfetaminet gjør at man ikke kjenner kroppens normale tretthetssignaler. Man får altså ikke mer krefter av stoffet, det bare føles sånn. Mange opplever derfor å slite seg helt ut i amfetaminrus, for så å bli utslått når virkningen av stoffet dabber av. Denne effekten kan i verste fall føre til en kollaps som kan få dødelig utgang, noe som blant annet er observert blant utøvere i utholdenhetsidretter.

Rusen kjennetegnes av økt lykkefølelse, høy selvfølelse, og økt psykomotorisk tempo (mer energi, raske bevegelser, rask tale, uro, rastløshet). Vanlige tilleggssymptomer er nervøsitet, nedsatt konsentrasjon, usammenhengende tanker og tale, psykotiske tanker og paranoia, svimmelhet og dempet sultfølelse og søvnbehov. Søvnproblemer er en forventet effekt av sentralstimulerende midler som amfetamin/metamfetamin.

Både blodtrykk, puls og kroppstemperatur øker, og man svetter mer enn vanlig. Den stimulerende virkningen på hjerte- og karsystemet gir økt risiko for blant annet hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser, noe som kan føre til dødsfall. Slik virkning på hjerte- og karsystemet er rapportert selv ved bruk av lave doser amfetamin/metamfetamin. 

Pupillene blir ofte store. Kombinasjonen av høyt aktivitetsnivå, raskt åndedrett, høy kroppstemperatur og lite drikke, kan gi risiko for dehydrering og kramper og i verste fall være livsfarlig. Den økte hjerneaktiviteten kan medføre krampeanfall. 

Virkninger som økt sjansetaking, redusert evne til å konsentrere seg om flere oppgaver samtidig og nedsatt kritisk sans innebærer økt risiko for alvorlige ulykker, for eksempel i trafikken.

Bruk av amfetaminer i svangerskapet kan gi økt risiko for morkakeløsning, fosterdød, misdannelser og for tidlig fødsel. Inntak av større mengder amfetamin under svangerskapet kan føre til abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet. Noen studier har vist at barn av mødre som misbrukte amfetaminer i svangerskapet, senere kan utvikle adferdsvansker og svekket intelligens.

Avhengighet

Den kraftige lykkefølelsen gjør at det er lett å bli avhengig, selv om mange opplever fysisk ubehag etter bruken. Man blir først og fremst psykisk avhengig av stoffet, i mindre grad fysisk avhengig. Det vil si at de fysiske plagene når man slutter med amfetamin/metamfetamin, er mindre uttalte enn f.eks. ved heroin.

Kroniske brukere fremstår ofte som angstfylte, søvnige og underernærte. Bruk av amfetamin over lengre tid kan føre til at dosen må økes noe for å oppnå samme egenopplevelse av rus; med andre ord en viss toleranseutvikling for noen av virkningene.

Abstinenssymptomer

Sterke fysiske abstinenssymptomer oppstår vanligvis ikke etter avsluttet bruk, men verking i ledd og muskler, angst og urolig søvn er likevel relativt vanlig. Søvnforstyrrelsene kan vedvare seks til åtte uker etter avsluttet bruk. ”Flashback-fenomener” kan forekomme etter bruk av amfetamin, med gjenopplevelse av rusfenomener også i stoffrie perioder.

Psykotiske reaksjoner er ikke uvanlig ved bruk av amfetamin/metamfetamin. Tilstanden kan ligne akutt paranoid schizofreni, med vrangforestillinger om forfølgelse og hallusinasjoner. Selv om varigheten vanligvis er kortvarig, ses også langvarige psykoser som klinisk ikke lar seg skille fra psykoser uten rusmiddelbruk som utløsende årsak. Faktorer som synes å øke risikoen for psykoser er tidligere bruk av amfetamin/metamfetamin, hyppig bruk, inntak av høye doser, og samtidig bruk av andre rusgivende stoffer.

Behandling og avvenning

Det finnes ingen motgift mot amfetamin. Alvorlige tilstander som følge av amfetaminmisbruk må behandles i sykehus, det gjelder for eksempel akutt hjertesykdom, hjerneblødning, økt kroppstemperatur og psykoser.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

 
  • Folkehelseinstituttet. Fakta om amfetamin og metamfetamin. Faglig revidert 28.07.2015.