Nyhetsartikkel

Ecstasy kan føre til søvnapnè

Forskning viser at bruk av ecstasy kan gi pustepauser under søvnen.

[imported]

Dette betyr at sykdommen søvnapné - som vanligvis oppstår hos eldre og overvektige - også kan ramme friske ungdommer.

At hjernecellene tar skade av ecstasy, er ikke uventet, men ny forskning viser at det også skader cellene som er med på å styre søvnen vår.

Studien som har undersøkt hva ecstasy gjør med søvnen vår, er utført av amerikanske forskere ved John Hopkins School of Medicine i Baltimore. Studien er nylig publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Neurology - det medisinske tidsskriftet til American Academy of Neurology.

Hjernen styrer søvnen

Åndedrettet vårt fungerer automatisk - også når vi sover. Det sørger hjernen vår for. Mennesker som sliter med søvnapné, har såkalte pustepauser flere ganger i løpet av natta. Det gir en dårligere søvn, som igjen gjør at hjernen fungerer dårligere om dagen. Et resultat av dette, er at det blir vanskelig å konsentrere seg.

Les også: Dette er søvnapné

Søvnapné øker også risikoen for å få andre sykdommer, som blodpropp. Søvnapné forekommer sjelden hos unge, friske mennesker, men overvekt øker risikoen betydelig.

Una D. McCann er lederen av forskergruppen. Hun sier i en nyhetsmelding fra universitetet at de ecstacy-brukerne som hadde søvnapné, var 31 år eller yngre.

- Og ingen hadde noen kjente alvorlige medisinske problemer, sier forskeren, som understreker at hun ble overrasket over resultatene.

Flere pustepauser

Det vanligste ecstasystoffet er metylendioksimetamfetamin (MDMA), og det er virkningene av dette som er best undersøkt. Metylendioksimetamfetamin brukes i tablettform og etter inntak av en tablett på 100 mg, inntrer virkningen i løpet av en halv til en time. Rusen varer vanligvis i 4-6 timer.

Typiske effekter av dette stoffet er en rus som gir økt stemningsleie, økt selvfølelse og selvtillit, pratsomhet, vennlighet og kjærlighet overfor andre. Rusen er også kjennetegnet av varierende grad av konsentrasjonssvekkelse, hukommelsessvikt og kritikkløshet. De som ruser seg kan få nedsatt appetitt, økt utholdenhet, blodtrykksstigning, økt pulsfrekvens og noen ganger kjevesperre.

I den nye undersøkelsen fra John Hopkins School of Medicine, fant forskerne ut at ecstacy-brukeres risiko for å få søvnapné er ennå høyere enn hos overvektige.

Langtidsbrukere verst rammet

I studien deltok 71 misbrukere, der alle hadde brukt ecstasy - og 61 personer som misbrukte andre stoffer, men ikke ecstasy. Forsøkspersonene var alle friske.

For å utelukke direkte kjemisk påvirkning av hjernen, hadde de ikke tatt ecstasy i de to ukene før forsøket startet. Forskerne målte åndedrettet i et søvnlaboratorium og registrerte pustepausene.

De som brukte ecstasy, hadde søvnapné åtte ganger oftere enn de som aldri hadde brukt dette stoffet. De som var hardest rammet av søvnapné, var de som hadde misbrukt dopet over lang tid.

Som nevnt, hadde forsøkspersonene avstått fra å bruke ecstasy de to siste ukene før forsøket startet. Derfor konkluderer forskerne med at resultatene trolig skyldes skader på de cellene i hjernen som er med på å styre åndedrettet under søvnen.

McCann har tidligere vist at ecstasy kan gi varige skader på hjernens celler og gi ulike nevrologiske problemer. Nå jobber de med å finne en mer nøyaktig forklaring på hvorfor søvnapné oppstår hos denne gruppen.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. McCann U, Sgambati F, et al. . Sleep apnea in young abstinent recreational MDMA ("ecstasy") consumers. NEUROLOGY 2009; 73: 2011-2017. Neurology
  2. Mørland J. Ecstasy - veien til ekstase eller fortvilelse?. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 2432-3.