Informasjon

Heroin, morfin, metadon og opium

Råopium utvinnes fra opiumsvalmuen og inneholder blant annet de aktive stoffene morfin og kodein som er hyppig brukt i medisinsk behandling av smerter. Med disse stoffene kan også misbrukes.

Temaside om Korona

Opioider

Opioider som morfin og kodein er hyppig brukt i medisinsk behandling av smerter. Men stoffene kan også misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet. I rehabiliteringen av heroinmisbrukere blir spesielle opioder i økende grad tatt i bruk i behandlingen.

Opioider er en felles betegnelse på stoffer som binder seg til opioidreseptorer på celleoverflatene i kroppen. Gruppen opioider inkluderer stoffer som er direkte utvunnet fra opiumsvalmuen (opiater), derivater av slike, eller kunstig fremstilte stoffer med tilsvarende virkning.

Vanlige opioider er heroin, morfin, kodein, metadon, buprenorfin og oksykodon. I medisinsk behandling benyttes også en rekke andre opioider:

  • Morfin - Morfin, Dolcontin, Malfin, Oramorph
  • Buprenorfin - Temgesic, Subutex, Norspan, Buvidal, Buprenorphine, Bugnanto, Buprefarm
  • Metadon
  • Etylmorfin - Cosylan, Solvipect comp
  • Oksykodon - OxyContin, OxyNorm, Targin, Targiniq, Oksycodone, Reltebon
  • Ketobemidon - Ketorax, Ketogan
  • Petidin - Petidin
  • Fentanyl, alfentanil, remifentanil og sufentanil
  • Kodein - blant annet i Paralgin - og Pinex forte
  • Tramadol - Tramadol, Nobligan, Tramagetic

I en spørreundersøkelse fra 2010 opplyste drøye 1 prosent av befolkningen at de noen gang har brukt heroin. Det er anslått at cirka 7000-9000 brukere injiserer heroin i Norge.

Bruksmåter

De stoffene som er framstilt for medisinsk bruk, selges oftest som kapsler, tabletter, suppositorier, sirup eller injeksjonsløsninger. Vanligvis inntas disse stoffene ved intravenøs injeksjon eller gjennom munnen.

Illegale opioider, for eksempel heroin, sprøytes inn i blodårene som intravenøs injeksjon etter at det er oppløst i en væske, men det kan også røykes eller sniffes. Opium røykes eller spises. Styrkegraden på heroin, det vil si hvor mange prosent som er heroin, varierer betydelig. De siste ti årene har styrkegraden falt fra 43 prosent i 2000 til 21 prosent i 2010.

Virkninger

Den smertestillende virkningen dominerer dersom brukeren på forhånd har sterke smerter. Hvis man ikke har smerter, vil stoffene først og fremst gi en følelse av rus, velbehag og likegladhet som kan gå over i virkelighetsflukt. Virkningen kan imidlertid også være rastløshet, tretthet, kvalme og nedsatt evne til å være selvkritisk. Virkningen vil også være forskjellig hos en som tar stoffet en enkelt gang, sammenlignet med en som tar stoffet gjentatte ganger. Virkningen av en dose heroin varer oftest noen timer.

Ved noe høyere doser føles kroppen varm, kroppsfunksjonene tunge, tungen tørr og etter hvert følger søvnighet. Pupillene blir små. Kvalme, vannlatingsbesvær, forstoppelse, kløe og munntørrhet er vanlig. 

De fleste opioidene kan redusere den kritiske sansen og øke risikovilligheten, samt påvirke ferdighetene og reaksjonsevnen i forbindelse med bilkjøring og betjening av redskaper og maskiner.

Ved store doser oppstår pustevansker, sammentrekning av pupillene, og huden blir kald, fuktig og blåaktig. Pustevanskene kan være livstruende.

Ved injeksjon av stoffer hvor man ikke kjenner innhold og styrke, er det stor risiko for overdose og dødsfall. Ofte pådrar man seg hudinfeksjoner på stikkstedene og virusinfeksjoner som hepatitt C (leverbetennelse) og hiv.

Etter langvarig og høyt forbruk vil misbrukere oftest bli preget fysisk og psykisk, komme i dårlig form, få nedsatt initiativ og følelsesmessig ubalanse. Blant kroniske misbrukere er det en betydelig økt sykelighet og dødelighet sammenlignet med resten av befolkningen.

Blant kvinner som misbruker opioider under svangerskapet, et det høyere forekomst av komplikasjoner. Dette inkluderer spontanaborter, infeksjoner, for tidlig fødsel, barn med lav vekt og dårlig trivsel, samt infeksjoner. De nyfødte barna kan få abstinenssymptomer etter fødselen og har høyere dødelighet enn normalt.

Opioider og bilkjøring

Illegal bruk av opioider eller misbruk, er ikke forenlig med å inneha førerkort. Hvis opioidene brukes på grunn av medisinsk problemstilling og foreskrevet av lege og i fast døgndose som tilsvarer 300 mg morfin eller mindre, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav i de fleste tilfeller er oppfylt. Men det er uansett ikke tillatt å kjøre i det som loven kaller påvirket tilstand. Du kan lese mer i Førerkort medisintabell og Bilkjøring og medikamenter. 

Toleranse og avhengighet

Den som bruker opiater jevnlig, utvikler toleranse overfor stoffet. Det innebærer at vedkommende vil trenge stadig større doser for å oppnå rusvirkning. Når opioider brukes mot akutte, sterke smerter, er det mindre fare for utvikling av avhengighet.

Personer som tar heroin eller andre opiater for å oppnå en følelse av velvære og eufori, risikerer å utvikle avhengighet. Opiatavhengighet kjennetegnes ved at personen opplever en sterk trang ("craving") etter stoffet, har nedsatt kontroll over egen stoffbruk, utvikler toleranse, opplever fysiologiske abstinenssymptomer, er likegyldig overfor annet og opprettholder bruken til tross for skadelige konsekvenser. Avhengighet utvikles svært raskt, og når kroppen ikke lenger får tilført stoff, får brukeren sterke abstinenssymptomer

Overdoser

Etter større doser kan pustesenteret i hjernen lammes, noe som kan medføre en livstruende tilstand og risiko for død. Personer som har tatt for store doser, kan være vanskelige å få kontakt med. Huden blir kald, blek og blåaktig og snorkelyder kan forekomme som tegn på redusert pustefunksjon. Død kan inntre kort tid etter inntak, men det kan også ta flere timer.

Overdosedødsfall kan inntre ved bruk av de fleste opioider, også metadon. Faren øker ytterligere ved blandingsmisbruk, spesielt når opioider kombineres med beroligende/sovemidler eller med alkohol. Toleransen for høye doser kan avta raskt dersom man slutter med opioider. Derfor er tidligere misbrukere mer utsatt for overdoser ved "sprekk".

Abstinenssymptomer

Når kroppen ikke lenger får tilført stoff, får brukeren abstinenssymptomer. De mest uttalte abstinenssymptomene ses som regel etter 36-72 timer, avhengig av hvilken type man har brukt. Etter 2-3 døgn avtar symptomene.

De vanligste abstinenssymptomene ligner en influensa med følelse av ubehag, muskelverk og frysninger. Hos noen kan uro og rastløshet være mer eller mindre kombinert med angstfølelse. I sjeldne tilfeller kan en få mer alvorlige symptomer som blodtrykksproblemer og diare/oppkast som varer mer enn to-tre dager.
Abstinenssymptomer kan en sjelden gang medføre behov for sykehusinnleggelse.

Abstinensen kan lindres ved gradvis kontrollert nedtrapping, der en tar utgangspunkt i den dosen som personen er vant til å bruke.

Behandling og avvenning

Akutte overdoser behandles med ”motgift” (nalokson). Nalokson virker ved å fortrenge opioidet fra opioidreseptorene. Derfor vil tilførsel av slikt medikament samtidig gi samme symptomer som ved en akutt abstinens.

En langtidsmisbruker kan ha behov for langtidsrehabilitering. Dette kan innebære psykiatriske, medisinske, og ikke minst, sosialmedisinske tiltak (bolig, arbeid m.m.). Dette rehabiliteringsløpet kalles legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (se under).

Andelen tilbakefall etter gjennomgått rehabilitering er ikke ubetydelig, og for mange vil substitusjonsbehandling ha preg av livslang behandling.

Legemiddelassistert rehabilitering - LAR

 I økende grad anvendes støttebehandling med medisiner (substitusjonsbehandling). Dette gjøres fordi det har skjedd en varig forandret funksjon i opiatreseptorene i hjernen. Man tilfører et opioid, som regel Suboxone eller Metadon. Disse stoffene har en jevnere og lengre effekt i kroppen enn de hurtigvirkende som lett gir ruseffekt (f.eks. heroin). Målsetningen er å redusere eller eliminere suget etter hurtigvirkende opioider. Avhengighet av opiater skiller seg fra avhengighet av andre stoffer ved at det finnes medikamenter som kan brukes i behandlingen av tilstanden.

I Norge er behandling av opiatavhengighet underlagt godkjente sentre for Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Preparatene metadon og buprenorfin kan kun forskrives til pasienter med behandlingsplass i LAR. Da LAR ble evaluert i 2004, kom det fram store regionale forskjeller i praksis. Det er én av grunnene til at Helsedirektoratet har utviklet nasjonale faglige retningslinjer for medikamentell behandling og rehabilitering av opiatavhengige.

Vil du vite mer?