Informasjon

LSD

LSD inntas som regel i form av små papirlapper hvor stoffet er dryppet på.

Hva er LSD?

LSD er en forkortelse for lysergsyredietylamid og hører til en gruppe stoffer som kalles hallusinogener. Det er et syntetisk fremstilt psykedelisk stoff. Hallusinogener har fått sitt navn fordi de fremkaller hallusinasjoner, det vil si falske sanseinntrykk. LSD er det kraftigste kjente hallusinogen.

I 60- og 70-årene var LSD populært i hippie-miljøer, spesielt i USA. Eksperimenteringen avtok imidlertid, sannsynligvis av frykt for de ukontrollerbare effektene. 

LSD er i ren, konsentrert form en flytende væske.

LSD inntas som regel gjennom munnen, ofte i form av LSD-impregnerte papirbiter (papirbitene har av og til påtrykt spesielle logoer eller figurer som kjennetegner produsenten), eventuelt i tabletter. Stoffet finnes også i form av dråper, pulver, gelatinkapsler eller impregnert i sukkerbiter. LSD er også kjent under gatenavnet syre.

Virkningene inntrer kort tid etter inntak og er normalt kraftigst etter 30-90 minutter og kan vedvare opp til 12 timer etter inntaket. Virkningene ved gjentatt dosering vil være redusert og kan nærmest forsvinne dersom LSD brukes flere dager på rad. Det må da være flere døgns opphold i bruken før ny virkning kan forventes av nytt inntak.

Virkninger

Hovedvirkningen er sansebedrag. Vanligvis er brukeren klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan gjerne senere i rusen, eller ved bruk av høye doser, likevel ha vansker med å forstå hva som er sansebedrag og hva som ikke er det. Former og farger på objektene forandrer seg. Vanlige kjente tanker eller situasjoner får uante meninger. Man kan ha følelsen av å "se musikk" eller "høre farger". Oppfatningen av tid forandrer seg.

Det er ikke mulig på forhånd å forutse hvilken virkning LSD eller andre hallusinogener kan ha på den enkelte. Effektene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra en intens lykkefølelse til angst og panikk og sterke depresjoner. Hallusinasjonene kan være så kraftige at de kan medføre farlig atferd for brukeren.

I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves som svært skremmende. Slike "bad trips" har gjerne sammenheng med brukerens psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige.

Det er en risiko for at den rusutløste psykotiske tilstanden hos sårbare individer kan vedvare etter at den akutte rusen er over, og medføre behov for behandling. En psykose er en alvorlig sinnslidelse med sanselige inntrykk og tankegang som ikke er forankret i realiteten, samt manglende sykdomsinnsikt.

Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av LSD (og antagelig andre hallusinogener), er såkalte "flash backs". Det betyr at man en viss tid etter bruk (opptil flere måneder/år senere), får en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak.

De vanligste observerbare fysiske effektene av hallusinogener er store pupiller, munntørrhet, rask puls, høyt blodtrykk, dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og ofte skjelving.

Bruk av LSD under svangerskapet frarådes sterkt. Det kan være forbundet med en økt risiko for spontanabort og en høyere hyppighet av misdannelser hos fosteret, selv om det naturlig nok mangler god dokumentasjon for dette. Det er også risiko for å skade seg selv og fosteret under LSD-rus.

Avhengighet?

Det utvikles raskt toleranse for LSD ved daglig bruk. Virkningen vil være som tidligere dersom stoffet benyttes på nytt etter ca. en ukes opphold. LSD synes ikke å medføre fysisk avhengighet eller abstinens, men det faktum at noen oppsøker denne rusen igjen og igjen, tyder på en form for psykisk avhengighet. 

Vil du vite mer?

 

Kilder

Referanser

  1. Folkehelseinstituttet. Fakta om LSD og andre tradisjonelle hallusinogener. Sist endret: 01.07.2015. www.fhi.no