Informasjon

Sniffing

Sniffing innebærer at man puster inn et stoff for å bli beruset.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er sniffing?

Tidligere var stoffer som kloroform, lystgass og eter benyttet, stoffer som på den tiden ble benyttet for bedøvelse og narkose. I dag er bruk av løsemidler (white spirit, benzen, toluen, xylen) og spraygass det vanligste.

Andelen ungdom som har forsøkt å sniffe har gått vesentlig ned de siste tiår, sammenlignet med 1970-1980-årene. Til tross for dette er misbruk av løsemidler fremdeles et aktuelt problem. Sniffing er mest vanlig i slutten av barneårene og i de tidlige ungdomsårene (en vanlig debutalder i Norge er 14-15 år), og arter seg for de aller fleste som en kortvarig periode med eksperimentering. Dette tror man hovedsakelig skyldes den enkle tilgangen til midler som kan sniffes (eks. maling, sykkellim etc.).

Hvilken rus gir sniffing?

Nedsatt konsentrasjon, økt lykkefølelse, svekket hukommelse og læringsevne, samt kritikkløshet er typiske symptomer. Misbrukere beskriver glede, ørhet, manglende hemninger og evt. forvirring i kombinasjon med en beroligende effekt. Etter at en har inntatt en gjennomsnittlig rusgivende dose, vil rusen vanligvis vare fra få minutter til maksimalt en time.

Kroppslig kan misbruket medføre sår hals, hoste, rennende nese, neseblødninger, blodskutte øyne, sløret blikk, vekttap og lukt av kjemikalier/ dårlig ånde. Det kan i tillegg oppstå sår i og rundt munn og nese.

Skadelige effekter av sniffing

Kronisk misbruk av sniffestoffer kan medføre alvorlige organskader, og kan sammenliknes med hva som kan sees ved løsemiddelskade. Leveren, nyrer og hjernen er spesielt utsatt. Hjerneskader kan vise seg for eksempel ved skjelving, koordinasjonsproblemer, tankeforstyrrelser og redusert hukommelse.

En akutt forgiftning vil ellers kunne vise seg ved bl.a. hoste, såre øyne, dobbeltsyn, lysømfintlighet og irritasjon i nese og svelg. Personen kan bli kvalm og kaste opp, evt. få diaré. Det finnes ingen motgift for behandling av akutte forgiftningsreaksjoner.

Store doser kan medføre kramper og bevisstløshet. Bruk av slike stoffer kan gi forvirring og fjerne hemninger, noe som igjen kan medføre risikoatferd og ulykker. Sniffestoffer setter seg ofte i klær, hår og skjegg etter sniffing, og fordi stoffene er meget lett antennelige, er det fare for forbrenning dersom en etter sniffing prøver å tenne en sigarett.

Flere tilfeller er registrert der friske personer plutselig har omkommet i forbindelse med inntak av sniffestoffer. Dette kan både skyldes akutt oksygenmangel (kvelning), sniffestoffenes virkninger i seg selv, eller hjerterytmeforstyrrelser og blodtrykksfall. Dette har ikke nødvendigvis sammenheng med mengden inntatt rusmiddel.

Etter få måneder trenger brukeren stadig mer stoff for å oppnå samme ruseffekt, og ved opphør av sniffingen fremkommer abstinensreaksjoner med kraftig tretthet, hodepine, kvalme, kramper og magesmerter.

Misbruk av løsemidler kan ha alvorlige konsekvenser for både den gravide og for fosteret. Lav fødselsvekt, prematuritet og en rekke misdannelser med psykisk utviklingshemming er rapportert.

Lovverk

Misbruk av løsemidler inngår ikke under narkotikalovgivningen, men faller inn under produktkontrolloven. Dette innebærer at det er opp til den enkelte forhandler å sørge for at slike stoffer ikke selges til misbrukere.

Vil du vite mer?

 

Kilder

Referanser

  1. Folkehelseinstituttet. Fakta om sniffestoffer - sniffing. Sist endret 04.02.2015.www.fhi.no