Nyhetsartikkel

Riktige begrep kan redusere stigmatisering

Å bruke korrekte ord og uttrykk til å beskrive psykisk sykdom og avhengighet kan bidra til redusere stigmatisering, og bedre hvordan mennesker med disse tilstandene blir behandlet i helsetjenesten og ellers i samfunnet.

Temaside om Korona

Dette ifølge en kommentar som ble publisert i tidsskriftet NeuroPsychoPharmacology i juli 20211.

Språket vi bruker, spiller en viktig rolle for hva folk tenker og tror. Vitenskapelig kommunikasjon kan noen ganger være en utilsiktet formidler av skadelige stereotypier og antagelser. Bruk av et vitenskaplig nøyaktig språk som sentrerer opplevelsen til pasienter som opplever psykisk sykdom og som bekrefter deres verdi, kan påvirke hvordan de blir behandlet i helsetjenesten og i samfunnet ellers.

Les også: -Det er ikke de andre, det er oss

Barriere mot å søke hjelp

Stigmatisering bidrar til å forverre helseutfall og kan være en barriere mot å søke hjelp for psykisk sykdom eller rusbruklidelser. Stigmarelaterte feilkilder blant klinikere kan også bidra til behandlingsmotvilje og til mangelfull klinisk behandling, skriver forfatterne.

En person med psykisk sykdom eller rusbrukslidelse som gjentatte ganger opplever å bli stigmatisert, kan begynne å internalisere ytre prosesser, som kommentarer fra andre, til indre prosesser, hvordan en person tenker om seg selv. Det kan føre til dårligere selvtillit og selvbilde, som igjen kan bidra til å forverre symptomer og skape barrierer til behandling.

På den annen side kan tiltak som reduserer stigmatisering lette den psykologiske byrden og fjerne barrierer til behandling.

Les også: Stigmatisering og diabetes: Undervurdert i Norge

 

Riktig ordbruk kan hjelpe

Selv om stigmatisering er vanskelig å fjerne helt, kan riktig ordbruk utgjøre en betydelig forskjell for de som opplever å bli stigmatisert.

Psykisk sykdom og rusbruklidelser har alltid vært blant de mest stigmatiserte tilstandene. Tiltak for å redusere stigmatisering er viktig for å fjerne barrierer for å be om hjelp. Man vet for eksempel at personer med alkoholbrukslidelse som opplever mye stigmatisering mot tilstanden, har omtrent halvparten så stor sannsynlighet for å be om hjelp som de som opplever lite stigmatisering.

Skaden blir enda større når stigmatisering utenifra fører til selvstigmatisering. Forskning viser at dette har en negativ innvirkning på tilfriskning, ved at det reduserer selvtillit og egenverdi, reduserer håp om å bli bra, påvirker sosiale forhold, og forverrer psykiske symptomer. I tillegg øker det sjansen for unnvikende atferd og selvmord.

Les også: Er skurker oftere skallet?

Definerer ikke hvem du er

Ofte ses rusbrukslidelser som karakterfeil eller avvik. Dette bidrar til en behandlingsmotvillig tankegang, selv blant enkelte leger og andre i helsetjenesten. Avhengighet er en hjernesykdom og bør i likhet med andre medisinske tilstander anses som noe som kan behandles, skriver forfatterne.

Generelt bør forskere, leger, og andre som samhandler med eller kommuniserer om psykisk sykdom og rusbrukslidelser, oppfordres til å erstatte potensielt stigmatiserende begrep med nøytralt, personsentrert språk. For eksempel bør man heller si person med alkoholavhengighet, enn alkoholiker. Slikt språk reflekterer at sykdommen bare er en side av livet. Det definerer ikke hvem du er. 

Kilder

Referanser

  1. Volkow ND, Gordon JA, Koob GF. Choosing appropriate language to reduce the stigma around mental illness and substance use disorders. Neuropsychopharmacology 2021. www.nature.com