Informasjon

Helseskader ved passiv røyking

Det finnes ikke noe risikofritt nivå av passiv røyking. Et røykfritt miljø er den eneste måten du kan beskyttes mot helseskadene passiv røyking kan påføre oss.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Passiv røyking er en kombinasjon av den røyken som kommer ut av den glødende delen av sigaretten, pipa eller sigaren, og den røyken som røykeren puster ut. Den røyken som kommer direkte ut i rommet, er mer giftig og skadelig enn den røyken som blir filtrert i lungene til røykeren og pustet ut. Ved passiv røyking kan du få i deg like mange helseskadelige stoff som om du hadde røykt selv.

Det finnes ikke noe risikofritt nivå av passiv røyking. Selv svært små mengder kan være helseskadelig. Et røykfritt miljø er den eneste måten du kan beskyttes mot farene ved passiv røyking. Å sørge for god ventilasjon, rense luften, eller ha egne røykerom i bygninger, er ikke nok til å hindre at ikke-røykere i samme bygning blir utsatt for den skadelige røyken.

Hvert år blir 600 000 dødsfall på verdensbasis forårsaket av passiv røyking. Dette tilsvarer rundt 1 av 100 dødsfall (tall fra Verdens Helseorganisasjon).

Flere hundre giftige kjemikalier

Helserisikoen ved passiv røyking inkluderer blant annet lungekreft, bihulekreft, kreft i luftveiene, luftveisinfeksjoner og hjertesykdom. Barn, gravide, eldre og personer med hjerte- eller pusteproblemer bør særlig skjermes mot passiv røyking.

Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) inneholder røyken du blir utsatt for som passiv røyker, mer enn 7000 kjemikalier. Flere hundre er giftige, og rundt 70 kan forårsake kreft.

Ikke-røykere som er eksponert for røyking hjemme eller på jobb, øker risikoen for å utvikle hjertesykdom med 25 til 30 prosent. Å puste inn tobakksrøyk kan også gi umiddelbare uheldige effekter på blod og blodårer, og øker risikoen for et hjerteattakk.

Passiv røyking øker risikoen for lungekreft med 20 til 30 prosent. Selv kortvarig eksponering for passiv røyking kan ødelegge celler på måter som setter i gang en kreftprosess. Jo lengre varighet og høyere nivå av eksponering for passiv røyking, jo høyere er risikoen for å utvikle lungekreft.

Ved kortvarig eksponering for passiv røyking vil mange merke ubehag som irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals og tungpustethet. Mange som har astma, kan reagere med astmaanfall.

Spesialt farlig for fostre og små barn

Passiv røyking er skadelig gjennom hele livsløpet, men det er spesielt farlig for fostre og små barn. Mange kvinner slutter å røyke under graviditeten, men de begynner å røyke igjen etter at barnet er født. Dette er uheldig både for mors og barns helse.

Babyer som er født av mødre som har røykt i svangerskapet, har høyere sannsynlighet for å rammes av plutselig spedbarnsdød, og de er ofte mindre og svakere enn barn av mødre som ikke har røykt i svangerskapet. De har også høyere risiko for mange alvorlige helseproblemer.

Ifølge Helsedirektoratet viser en analysemodell fra Storbritannia overført til norske forhold, ulike helsekonsekvenser av passiv røyking som rammer barn (fra rapporten Samfunnsøkonomiske kostnader ved røyking). Den viser at:

  • Årlig rammes tre barn i Norge av plutselig spedbarnsdød på grunn av passiv røyking.
  • Årlig rammes 1667 barn i Norge av luftveisinfeksjoner på grunn av passiv røyking.
  • Årlig får 10 000 barn i Norge ørebetennelse på grunn av passiv røyking.
  • Årlig oppstår det 1833 nye tilfeller av astma hos barn på grunn av passiv røyking.
  • Årlig er det i Norge 792 sykehusinnleggelser av barn på grunn av passiv røyking.

Får oftere ørebetennelse og luftveisinfeksjoner

Ifølge CDC vokser lungene hos barn som blir utsatt for passiv røyking mindre enn de gjør hos barn som vokser opp i et røykfritt miljø. Barn som er passive røykere og har astma, får flere og mer alvorlige astmaanfall enn barn som har astma og ikke blir utsatt for tobakksrøyk.

Tobakksrøyk gjør at barns lunger fungerer dårligere og at slimhinnene i luftveiene blir mer mottakelige for infeksjoner. De som vokser opp i et røykfylt innemiljø, får derfor oftere ørebetennelser og luftveisinfeksjoner som bronkitt, bronkiolitt og lungebetennelse.

Trenger du hjelp til å slutte å røyke? Les mer på slutta.no

Animasjon om røykeslutt