Nyhetsartikkel

Røykere eldes raskere

Røykere er i dårligere fysisk form enn ikke-røykere når de er i 50-årene, og det skyldes ikke bare at lungehelsen forverres av røyking.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I en stor studie har norske og britiske forskere undersøkt sammenhengen mellom langvarig røyking og fysisk funksjonsevne. Datene er henten fra den britiske folkehelsestudien "1946-kohort-studien" der over 5300 mennesker som er født i 1946 har deltatt helt fra fødselen av. Deltagerne ble spurt om røykevanene sine første gang da de var i 20-årene.

- Da deltakerne var 53 år, ble de innkalt til å ta funksjonstester for å se hvordan røykingen har påvirket aldringsprosessen, sier førsteforfatteren bak studien, Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstitittet, til NHI.no.

- Her så vi både på funksjonsevnen, den kognitive evnen og det ble også tatt lungetester, sier han.

Forskningen på tobakk og helse har gjerne vært mest konsentrert om lunge- og hjertehelse. Lungefunksjon kan ifølge Strands resultater likevel bare forklare en liten del av sammenhengen mellom røyking og eventuell dårligere fysisk form. Dette kan bety at røyking også påvirker røykernens fysiske evne på andre måter enn gjennom lungefunksjonen.

- De som har røykt mye og lenge, har redusert fysisk kapasitet og mindre å gå på når de nærmer seg pensjonsalderen. En del av sammenhengen mellom røyking og fysisk funksjonsevne kan skyldes at røykere generelt har dårligere lungefunksjon, dårligere kognitiv funksjon, generelt dårligere helsestatus og dessuten ofte lavere utdanning. Likevel fant vi at en del av sammenhengen måtte skyldes andre faktorer enn disse, sier Strand.

Les også: Forandre røykevaner

Hjerneaktivitet

Strand og de britiske forskerne har brukt data fra den såkalte 1946-kohorten i Storbritannia. 1946-kohorten startet som en studie om forholdene rundt fødselen og oppvekstvilkårene for arbeiderklassen i England. Alle de 5362 deltagerne er født i samme uke i mars 1946. De har senere blitt fulgt opp med seks undersøkelser i voksen alder, fra 20 til 53 år. Nå er studien blitt til en livsløpsstudie om aldring og kalles The National Survey of Health and Development (NSHD).

- Dette er en enestående studie i verdenssammenheng, og det er knyttet mye forskning til denne studien flere steder i verden, sier Strand.

I en tidligere rapport basert på det samme datamaterialet, fant forskere at kognitiv funksjon hadde sammenheng med fysisk funksjonsevne. Det betyr at jo bedre kognitiv funksjon, jo bedre fysisk funksjon. Kognitiv funksjon har med hjernens helse og funksjon å gjøre. Nedsatt kognitiv evne kan for eksempel bety redusert hukommelse, konsentrasjonsevne og problemløsningsevne.

- Vi vet at for eksempel å stå på ett ben, henger sammen med kognitiv funksjon. Å balansere krever hjerneaktivitet. Hvis røyking påvirker den kognitive evnen, vil dette igjen kunne påvirke den fysiske evnen. Den kognitive evnen ble også målt da deltagerne var 43 år, og vi kunne derfor se på om røyking trigget den kognitive nedgangen, sier Strand.

En annen studie basert på det samme materialet, har sett på den kognitive evnen til røykere og om det har vært en nedgang fra fylte 43 år til fylte 53 år. Den viser at sigarettrøyking er assosiert med raskere nedgang i verbal hukommelse mellom 43 og 53 år. Disse effektene ble funnet først og fremst blant personer som røykte mer enn 20 sigaretter per dag, og studien korrigerte for blant annet kjønn, sosioøkonomisk status, tidligere kognitive evne, luftveis- og hjerte- og karsykdommer, blodtrykk og alkoholmisbruk.

Verdifullt datamateriale

Strand forteller at tidligere forskning også tyder på at røyking påvirker nervesystemet, som igjen kan påvirke aldringsprosessen.

- I dataene er det noe støtte for at røyking kan påvirke nervesystemet i kroppen, noe som kan gi redusert balanse og dårligere fysisk funksjon. Sammenhengen kan også skyldes at røykere har redusert oksygentilførsel til musklene. Men videre forskning er nødvendig for fullt ut å forstå mekanismene bak sammenhengen mellom røyking og fysisk funksjonsevne, sier Strand i en nyhetsmelding fra Folkehelseinstituttet.

Røyking ble målt i form av såkalte sigarett-pakkeår, som er antall 20-pakninger røykt per dag i et antall år. Hvis man for eksempel har røykt en halv pakke daglig i 15 år, tilsvarer det 7,5 pakkeår. Fysisk funksjon ble målt av en sykepleier som testet balanse, gripestyrke og hvor mye tid deltakeren brukte på å reise og sette seg ned igjen på en stol ti ganger. Jo flere pakke-år, jo dårligere var den samlede funksjonsevnen ved 53 års alder. Balanse og stol-test viste samme mønster, men gripestyrke viste derimot ingen sammenheng med røyking.

Forskningsresultatene til Strand og de britiske forskerne er publisert i Journal of Gerontology: Medical Sciences.

Les også: Helseskader ved passiv røyking

Vil du vite mer?