Informasjon

Hvorfor bør du slutte å røyke?

Gjentatte eksponeringer for nikotin fører til utvikling av toleranse, en tilstand der stadig høyere doser behøves for å oppnå samme stimulerende effekt.

Hvordan slutter man å røyke?

Det er avgjørende for å klare å slutte med røyk at du er motivert. Du må virkelig ønske å slutte. Før du slutter bør du gjøre en liten kartlegging: Hvor, hvor ofte og i hvilke situasjoner røyker du? Har du forsøkt å slutte før? Hva hjalp deg? Hva førte til tilbakefall?

Deretter må du utvikle en strategi. Bestem deg for en dato - helst innen to uker. Trapp gradvis ned mot denne datoen, og arbeid bevisst med å endre røykevanene. Informer familie, venner og arbeidskolleger og be om forståelse og støtte. Unngå å røyke på steder der du tilbringer mye tid i perioden før du slutter (f.eks. hjemme, i bilen). Total røykestans er helt nødvendig - du kan ikke tillate deg et eneste drag etter sluttdato. Dersom ektefelle/samboer røyker, kan det være fornuftig å slutte samtidig, eventuelt på forhånd bli enig om spesielle strategier for å unngå smitteeffekt.

Tenk ut tiltak for å forebygge tilbakefall: Unngå risikosituasjoner. Utvikle alternative tilfredsstillende vaner. Vær klar over abstinenssymptomer som irritabilitet, tretthet, konsentrasjonsvansker, røykesug. Vær klar over at du kan komme til å gå opp i vekt: fire av fem får vektøkning. De fleste går opp 2 til 3 kg. Rundt 10 prosent kan gå opp over 15 kg. Alkoholinntak er forbundet med tilbakefall, og i perioden da du forsøker å slutte kan det være fornuftig å holde inntaket på et absolutt minimum. Bruk legen din aktivt i perioden da du forsøker å slutte, han/hun kan være en verdifull støttespiller, og du kan formidle problemer du opplever underveis til ham/henne.

Finnes det medikamentelle hjelpemidler?

Studier har vist at behandling med nikotinerstatning øker suksessraten ved røykeslutt. Særlig kan nikotinerstatning være nyttig dersom en røyker mer enn 10 til 15 sigaretter per dag. Nikotin kan tilføres på forskjellige måter, for eksempel som tyggegummi, sugetablett, porsjonsposer med munnpulver, inhalator, munnspray eller plaster (preparatene fås kjøpt reseptfritt). Plaster gir en jevn og vedvarende nikotintilførsel og er mest velegnet når det gjelder å redusere abstinensbetinget senket stemningsleie og langvarig røyketrang. De øvrige preparatene er velegnet mot røykesug som oppstår med visse mellomrom utover døgnet. Én dose gir omtrent samme konsentrasjon av nikotin som en middels sterk sigarett.

Det finnes også et annet medikament som kan benyttes, vareniklin (Champix®). Den virker på liknende måte som nikotin i hjernen og lindrer avvennings- og abstinensproblemer. Samtidig minsker den belønningseffektene av røyking i hjernen. Vareniklin virkeomtrent like bra som nikotinerstatning. Du behøver resept for å få kjøpt medisinen på apoteket. Snakk med legen din dersom du gjerne vil bruke denne medisinen som hjelpemiddel ved røykeslutt.  

Finnes det kursopplegg dersom det blir vanskelig å slutte på egen hånd?

Det finnes mer omfattende kurs som bygger på de samme prinsippene som rådene over. På disse kursene får du mer systematisk pedagogisk rådgivning og dessuten støtte ved å møte andre som er i samme situasjon.

E-sigaretter

Elektroniske sigaretter (e-sigaretter) har blitt svært populære på kort tid. E-sigaretter kan hjelpe tradisjonelle tobakksrøykere til å slutte4. Men, forskningen viser også at røykeslutt er mindre sannsynlig hos en person som bruker både e-sigaretter og vanlige sigaretter, enn hos sigarettrøykere som ikke bruker e-sigaretter5.

Det ser ut som om e-sigaretter er mindre skadelig enn tobakksrøyking, særlig med tanke på kreftrisikoen. Forskningsresultater på langtidseffekter mangler. Også bruk av e-sigaretter utgjør en helserisiko, både for brukerne og personer i nærheten. Mer om folkehelseinstituttets risikovurdering finner du her

Forrige side Neste side