Nyhetsartikkel

Russefeiring - er det fylla som har skylda?

Grensesprengende oppførsel i russetida: Kan vi egentlig skylde på fylla?

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

En studie fra Universitetet i Oslo (UiO) har undersøkt hvorfor russetida skiller seg ut fra andre festligheter.

I studien fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO har forskere observert og intervjuet russ under russefeiringen - og studenter under fadderuka. Dette er to hendelser som foregår med kun få måneders mellomrom og hvor deltakerne drikker mye. Forskerne ønsket å sammenligne de to feiringene og se hva som skiller dem fra hverandre.

- Vi vet fra tidligere forskning at det finnes mange ulike måter folk oppfører seg på når de er fulle. Det vi ville finne ut var om dette også gjelder innenfor den samme kulturen. Finnes det bare en måte å være full på i Norge? Eller kan de samme folkene oppføre seg forskjellig i ulike settinger hvor de drikker mye? Dette sier Eivind Grip Fjær, stipendiat i sosiologi.

- Alle vet at det er mye drikking under russefeiringen. Man skal ha det gøy, det er uforpliktende klining og sex og man gjør ting man ellers ikke ville gjort i det offentlige rom. Men man kan ikke si at fylla har skylda. Folk oppfører seg slik på grunn av kulturelle grunner, sier Fjær.

Han har sammen med professor Willy Pedersen skrevet artikkelen "Drinking and moral order: Drunken comportment revisited" som nylig er publisert i tidsskriftet Addiction Research & Theory.

- Under russefeiringen er folk litt ville og man overskrider grenser, mens i fadderuka foregår festingen relativt ryddig og ordentlig. Alkohol er like viktig i fadderuka som under russefeiringen, men man oppfører seg helt forskjellig. I russetiden er det mye blanding av sprit og brus på flasker, og man må ofte planlegge på forhånd hvor mye man skal drikke i løpet av kvelden. Under fadderuka sitter man ned og drikker øl, og det er alkohol tilgjengelig over alt fordi det er ekstra mange barer åpne på universitetsområdet, sier Fjær.

Men selv om alkohol er så sentral i begge disse markeringene er det stor forskjell på hva som er ansett som akseptabel oppførsel. I russetida er det slik at så lenge det er gøy, har man lov til nesten hva som helst. I fadderuka er det viktig å skaffe seg venner for resten av studietida og bli integrert i et felleskap. Man vil framstå som pålitelig og interessant og en som andre vil være sammen med. Målet med fadderuka er en helt annen en russetida noen måneder tidligere.

Gammel tradisjon

Eivind Fjr

Russetida har lange tradisjoner, men den moderne varianten startet i 1905 i Oslo. I utgangspunktet feiret man at man skulle begynne på Universitetet, og har slik noen likhetstrekk ved fadderuka.

Fjær (bildet) forteller at det alltid har eksistert noen moralske lommer der det er anledning til å oppføre seg annerledes. I dag kan vi se dette også under «spring break» i USA, på sydenturer til Ibiza eller for de som er eldre: turen på danskebåten.

Slike moralske lommer, der man gjør ting man ellers ikke ville gjort, er ofte knyttet til alkohol. Men ifølge studien fra UiO er det ikke alkoholen i seg selv som fører til handlingene. Det ser vi på fadderuka. Dette handler om hvordan konteksten er moralsk regulert. Det vil si hvilke verdier deltakerne legger vekt på og hvilke normer som gjelder. Mens russetiden markerer slutten av videregående, markerer fadderuka starten på noe. Alkohol er viktig og sentralt i begge kontekstene, ellers er ritualene veldig ulike.

De som ikke drikker alkohol blir sett på som avvikere. Selv om de fleste tilsynelatende er enige om at det er greit at andre ikke drikker, føler de som ikke drikker alkohol seg som annerledes og utenfor. Og farene i forbindelse med all drikkingen er det lite fokus på.

- Vi snakket med flere som tenkte på farene først etterpå. Det var først i etterkant de så hvor mye drikking det faktisk ble under russetida, og at de har tøyd toleransegrensen for alkohol, sier Fjær.

Overrasket over forskjellene

Russetid

Russetida er et overgangsrituale som voksne aksepterer fordi det handler om nettopp ungdom. Man tolererer at ungdom kan være uansvarlige og ansvarfraskrivelsen blir til en viss grad akseptert av samfunnet.

Overforbruket og omfanget av denne feiringen har skjedd i takt med den generelle velstandsøkningen, mener Fjær.

- Når folk får mere penger å bruke en feiring, må man regne med at noe av dette går med til alkohol, sier han.

Alkoholforbruket er hos enkelte enormt, men alkohol i russetida har alltid stått sentralt. I dag er det flere som tar videregående utdanning i forhold til tidligere, russetida er blitt en mainstream feiring. Derfor blir den også mer og mer synlig. Men intensiteten av feiringa varierer. Noen er med på få fester, andre er på buss og drikker mye og nesten hver dag i tre uker.

Fjær sier at han ble overrasket over at studien avdekket så store forskjeller mellom russetida og fadderuka.

- Jeg ble overrasket over at det er så stor forskjell mellom to kontekster der det å drikke mye er viktig og der alkohol står veldig sentralt. Det er de samme type mennesker vi har undersøkt og i fadderuka er også alkoholen mer tilgjengelig. Men selv om man i fadderuka drikker seg full, foregår det hele pent og pyntelig i forhold til russetida. Dette er et tydelig tegn på at selv om vi er fulle er vi moralsk i stand til å skille mellom hva som er riktig og galt å gjøre, sier han.

Og dette er altså fadderuka et bevis på: Feiringen foregår med få måneders mellomrom. Likevel sier informantene i studien at i fadderuka er man blitt voksen. Russetida er en ungdomsfase, men når fadderuka kommer, er det ikke slik lenger.