Snus - hvor skadelig er det egentlig?

Snusbruken øker i Norge. Selv om de fleste snusere er nåværende eller tidligere røykere, har det de siste 15 årene vært en økning i andelen snusbrukere som ikke tidligere har røykt.

Folkehelseinstituttet (FHI) har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet oppdatert en rapport fra 2014 om helserisikoen ved snusbruk. Den  ble utgitt i oktober 2019.

Risiko ved snusbruk

FHI konkluderte med følgende (gjengitt fra artikkelen "Helserisiko ved snus": 

Kreft:

• Det er sannsynlig at bruk av snus øker risikoen for kreft i spiserøret og bukspyttkjertelen, og det er mulig at snus øker risikoen for kreft i magesekken og endetarmen.
• Det er mulig at bruk av snus øker dødeligheten etter en kreftdiagnose (alle typer kreft samlet).

Diabetes og metabolsk syndrom:

• Det er sannsynlig at høyt forbruk av snus øker risikoen for diabetes type 2 og metabolsk syndrom.

Hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk:

• Det er sannsynlig at risikoen for å dø i ukene etter gjennomgått hjerteinfarkt og hjerneslag er økt, og det er mulig at det er en økt risiko for å dø også på lengre sikt etter hjerneslag.
• Det er sannsynlig at bruk av snus øker risikoen for høyt blodtrykk.
• Det er mulig at risikoen for å dø etter hjerteinfarkt halveres dersom man slutter å bruke snus etter hjerteinfarktet, sammenliknet med om man fortsetter å bruke snus.

Svangerskap:

• Dersom kvinner bruker snus i svangerskapet, er det sannsynlig at det er økt risiko for tidlig fødsel (prematur fødsel).

Dersom kvinner bruker snus i svangerskapet, er det mulig at det er økt risiko for:

• Dødfødsel.
• Keisersnitt.
• At den nyfødte er liten for gestasjonsalder (liten i forhold til svangerskapets varighet), har redusert fødselsvekt, får kortvarig pustestans, har leppe- eller ganedefekter og økt mengde nedbrytningsprodukter av nikotin i urinen.

Andre sykdommer og helseutfall:

• Det er mulig at bruk av snus øker risikoen for psykose, vektøkning og fedme.

Hvordan beregne risiko

Randomiserte kontrollerte langtidsstudier på mennesker om snusbruk finnes naturlig nok ikke - siden snus inneholder kreftfremkallende stoffer. FHI har vurdert helserisikoen ved snusbruk ved å se på observasjonsstudier og oppfølgingsstudier av grupper over tid (prospektive kohortstudier).

FHI skriver at siden Norge og Sverige er de eneste landene innenfor EU/EØS-området hvor det er tillatt å selge snus, er det få studier på snus og helserisiko.

De har basert konklusjonene i rapporten på en helhetsvurdering av all kunnskap om snus og innholdsstoffene i snus - unntatt studier foretatt med støtte eller involvering av tobakksindustrien.

Helserisikoen i forbindelse med snusbruk er også vurdert ved en rekke andre helsetilstander enn nevnt ovenfor. Men effekten snus har i disse tilfellene er vurdert som så liten, eller at det er så usikkert, at det man ikke kan regne det som en risiko.

Bemerkninger til oversikten over risiko

Tord Finne Vedøy er forsker ved avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet. Han sier til NHI.no at det eksisterer svært få studier av helseutfallene for snus - det er stort sett bare i Sverige og Norge man har brukt snus i særlig grad. Han bemerker at det tar flere tiår å utvikle helseskader ved bruk av tobakk, og de fleste som bruker snus i Norge har ennå ikke brukt snus så lenge. 

Vedøy sier også at for helsekonsekvenser vil hyppighet og intensitet av snusbruk spille inn.

For eksempel: Som nevnt i oversikten over, øker snus risikoen for å utvikle diabetes type 2, men dette er kun blant de som bruker mye snus (fire bokser eller mer i uka).

Da er det viktig å merke seg at kun 25 prosent av snusbrukerne rapporterer at de bruker fire bokser i uka og bare 15 prosent bruker fem/seks bokser eller mer. Antallet snusbrukere som er i faresonen, er altså vesentlig lavere enn om det hadde omfattet alle snusbrukere.

Oversikten som omtales i denne artikkelen, viser sannsynlighet for helserisiko ved snusbruk. Forskningen som ligger til grunn er vurdert på en slik måte at FHI er rimelig sikker på at det stemmer.