Snusbruk

Helseeffekter av snus

Snus inneholder kreftframkallende stoffer og giftstoffer, og skadevirkningene er ufullstendig kjent. Sammenlignet med tobakksrøyking - som fører til for tidlig død hos omlag halvparten av brukerne - synes det å være enighet om at snus brukt alene er mindre helsefarlig. Likevel har snus noen av de samme skadevirkningene som røyking. Det gjelder både enkelte kreftsykdommer, fosterskader og skade av hjerte- og karsystemet.

Økt kreftrisiko

WHO har klassifisert snus som et kreftframkallende stoff. Det tar lang tid å påvise økt kreftrisiko, fordi kreftutvikling skjer langsomt og først kan påvises mange år etter at eksponeringen for kreftframkallende stoffer har startet. Forskningen bygger derfor på metoder hvor man ser tilbake i tid og sammenligner grupper som har brukt snus med grupper som ikke har brukt snus. I slike studier er det alltid mange feilkilder, og resultater må vises i flere studier før man kan trekke slutninger.

Forskningen vi har per i dag viser at faren for kreft i spiserør og bukspyttkjertel sannsynligvis er økt hos brukere av svensk snus sammenlignet med personer som ikke snuser. Risikoen for kreft i magesekken og endetarmen er muligens økt. Risikoen ser ut til å henge sammen med råvarene og behandlingen av tobakken. Når det gjelder munnhulekreft er holdepunktene for risikoøkning sterkest for snus som selges i Amerika,  og for andre former for røykfri tobakk. Det er ennå usikkert om bruk av svensk snus påvirker risikoen for kreft i munnhulen. Forskningsfunn tyder også på at snusbruk muligens øker dødeligheten av kreft generelt. 

Tallene fra befolkningsundersøkelser støttes av studier på dyr hvor det tydelig er vist at røykfri tobakk har kreftframkallende egenskaper (munn/mage-tarmkanal, lunge, lever.)

Snus i svangerskapet

I løpet av de siste årene er det kommet en rekke forskningsrapporter om bruk av snus i svangerskap. Det er spesielt svenske forskere som har engasjert seg i dette. Konklusjoner fra studiene er at snusbruk under svangerskap sannsynligvis medfører økt risiko for fortidlig fødsel. Studiene tyder også på at snusbruk muligens øker risikoen for dødfødsler, lavere fødselsvekt, kortvarig pustestans, keisersnitt og leppe-/ganespalte. Dette er effekter som likner på de kjente skadevirkningene av røyking i svangerskap.

Konklusjonene av denne forskningen er at man fraråder bruk av snus under svangerskap. Det anbefales heller ikke å bruke snus som hjelpemiddel til røykeslutt. Alle bør informeres om disse effektene slik at kvinner som planlegger svangerskap, kan slutte med snus (og røyk) før de blir gravide. Allmennlege og jordmor har et ansvar for å gjenta denne informasjonen så tidlig som mulig i svangerskapet.

Hjerte- og karsykdommer

En snus under leppa fører til opptak av nikotin i kroppen, og dette fører til økt puls og økt blodtrykk. Denne effekten holder seg så lenge snusen fortsatt avgir nikotin. Det er ennå usikkert om risiko for hjerte- og karsykdom (hjerteinfarkt eller hjerneslag), hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser er økt hos snusbrukere. Det mangler studier på risiko for hjerte- og karsykdom hos kvinner som snuser.