Snusbruk

Hva er snus?

Snus består av finmalte, mørke tobakksplanter tilsatt vann, fuktighetsbevarende stoffer, pH-regulerende stoffer, salter og smaksstoffer. I Norge har snus tradisjonelt blitt solgt som løst pulver i 50 grams esker. I tillegg til løssnus selges det snus som er pakket i små, tynne poser av cellulose (porsjonssnus). I Skandinavia plasseres snusen vanligvis under overleppen, mens amerikanere gjerne plasserer snusen mellom kinnet og tannkjøttet. Snusen blir liggende i ro til virkningen har gått over, da tas den ut og kastes.

Røykfri tobakk er en samlebetegnelse på all tobakk som ikke røykes. Uttrykket blir vanligvis brukt for å omtale snus og tyggetobakk (skrå), men det kan også referere til tobakksblader for tygging og tørrsnus for sniffing. Det selges mest røykfri tobakk i USA, Sverige, India, Algerie, Pakistan, Sør-Afrika og Norge.

Produktenes smak og lukt endres under fremstilling. Det tilsettes derfor ulike stoffer som sirup, lakris og fruktekstrakter, slik at smak og lukt bedres. For å rekruttere nye brukergrupper har produsentene begynt å produsere og selge snus med smak av anis, furunål, tranebær, eucalyptus, mocca og mint. 

Hvor hyppig er snusbruk?

Fra slutten av 1980-årene begynte salget av snus å øke, inntil det fra ca 2010 har vært relativt stabilt. Dette har skjedd parallelt med innføring av røykerestriksjoner og økt oppmerksomhet omkring helsefarene ved røyking. I 2003/2004 var det ca 300 000 snusbrukere i Norge, av disse brukte omkring 140 000 snus daglig. Tall fra 2018 viser ifølge Folkehelseinstituttet at knapt 20 prosent av voksne menn i aldersgruppen 16-74 år brukte snus daglig. Blant kvinner i samme aldersgruppe brukte rundt seks prosent daglig snus. Det er en klar overvekt av snusbruk i yngre aldersgrupper, og for menn mellom 16-24 år angir én av fire (25 prosent) å bruke snus daglig, for kvinner i denne aldersgruppen angir 15 prosent å være daglige brukere. 

Antallet snusbrukere per 2016-2017 anslås å være 477 000 menn og 184 000 kvinner. I perioden fra sommeren 2016 til sommeren 2017 brukte disse 661 000 personene til sammen i underkant av 2 300 tonn, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnittlig forbruk på rundt 3,4 kilogram per snusbruker. Blant menn har daglig inntatt mengde snus vært konstant over det siste tiåret, rundt 10 porsjoner (priser) om dagen. Blant kvinner økte frekvensen fra sju per dag i 2006 til 10 porsjoner per dag i 2017.

Kreftfremkallende stoffer i røykfri tobakk

De fleste kommersielle røykfrie tobakksprodukter inneholder blandinger av blader fra forskjellige tobakksplanter. I røykfri tobakk er det identifisert 31 kreftfremkallende stoffer - viktigst er nitrosaminer. Produksjonsbetingelsene har betydning for nivået av kreftfremkallende stoffer. Antallet og mengden kreftframkallende stoffer kan derfor variere noe mellom ulike produkter.

Verdens Helseorganisiasjon -WHO, har klassifisert snus i gruppen kreftframkallende stoffer.

Avhengighet

Alle tobakksprodukter inneholder nikotin. Det har lenge vært kjent at nikotin er avhengighetsskapende. I det ligger blant annet økt motivasjon for gjentatt bruk, toleranseutvikling for visse stoffvirkninger og ubehagsreaksjoner ved opphør. Abstinensreaksjonene er mange og spenner fra negativt stemningsleie og depresjon til fysisk ubehag. Samtidig er nikotin et giftstoff som kan påvirke cellevekst og andre cellefunksjoner, og det er dårlig kartlagt hvor mye av skadene ved røyking som skyldes nikotin.

Nikotin tas opp (absorberes) fra lunger, munn- og neseslimhinner, mage- og tarmkanalen og huden. Den raskeste absorpsjonen skjer fra lungene etter røyking. Nikotinet når vanligvis hjernen innen 20 sekunder fra første inhalasjon. Nikotin fra nesespray, tyggegummi, plaster og snus absorberes langsommere enn fra røyk.

Døgnforbruket og bruksmønsteret av snus har vist seg å være svært likt det man tidligere har funnet hos sigarettrøykere. Dette tolkes som at potensialet for avhengighet er det samme.

Helseeffekter av snus

Snus inneholder kreftframkallende stoffer og giftstoffer, og skadevirkningene er ufullstendig kjent. Sammenlignet med tobakksrøyking - som fører til for tidlig død hos omlag halvparten av brukerne - synes det å være enighet om at snus brukt alene er mindre helsefarlig. Likevel har snus noen av de samme skadevirkningene som røyking. Det gjelder både enkelte kreftsykdommer, fosterskader og skade av hjerte- og karsystemet.

Økt kreftrisiko

WHO har klassifisert snus som et kreftframkallende stoff. Det tar lang tid å påvise økt kreftrisiko, fordi kreftutvikling skjer langsomt og først kan påvises mange år etter at eksponeringen for kreftframkallende stoffer har startet. Forskningen bygger derfor på metoder hvor man ser tilbake i tid og sammenligner grupper som har brukt snus med grupper som ikke har brukt snus. I slike studier er det alltid mange feilkilder, og resultater må vises i flere studier før man kan trekke slutninger.

Forskningen vi har per i dag viser at faren for kreft i spiserør og bukspyttkjertel sannsynligvis er økt hos brukere av svensk snus sammenlignet med personer som ikke snuser. Risikoen for kreft i magesekken og endetarmen er muligens økt. Risikoen ser ut til å henge sammen med råvarene og behandlingen av tobakken. Når det gjelder munnhulekreft er holdepunktene for risikoøkning sterkest for snus som selges i Amerika,  og for andre former for røykfri tobakk. Det er ennå usikkert om bruk av svensk snus påvirker risikoen for kreft i munnhulen. Forskningsfunn tyder også på at snusbruk muligens øker dødeligheten av kreft generelt. 

Tallene fra befolkningsundersøkelser støttes av studier på dyr hvor det tydelig er vist at røykfri tobakk har kreftframkallende egenskaper (munn/mage-tarmkanal, lunge, lever.)

Snus i svangerskapet

I løpet av de siste årene er det kommet en rekke forskningsrapporter om bruk av snus i svangerskap. Det er spesielt svenske forskere som har engasjert seg i dette. Konklusjoner fra studiene er at snusbruk under svangerskap sannsynligvis medfører økt risiko for fortidlig fødsel. Studiene tyder også på at snusbruk muligens øker risikoen for dødfødsler, lavere fødselsvekt, kortvarig pustestans, keisersnitt og leppe-/ganespalte. Dette er effekter som likner på de kjente skadevirkningene av røyking i svangerskap.

Konklusjonene av denne forskningen er at man fraråder bruk av snus under svangerskap. Det anbefales heller ikke å bruke snus som hjelpemiddel til røykeslutt. Alle bør informeres om disse effektene slik at kvinner som planlegger svangerskap, kan slutte med snus (og røyk) før de blir gravide. Allmennlege og jordmor har et ansvar for å gjenta denne informasjonen så tidlig som mulig i svangerskapet.

Hjerte- og karsykdommer

En snus under leppa fører til opptak av nikotin i kroppen, og dette fører til økt puls og økt blodtrykk. Denne effekten holder seg så lenge snusen fortsatt avgir nikotin. Det er ennå usikkert om risiko for hjerte- og karsykdom (hjerteinfarkt eller hjerneslag), hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser er økt hos snusbrukere. Det mangler studier på risiko for hjerte- og karsykdom hos kvinner som snuser.

Snus og røykevaner

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tobakksforbruket hos yngre (16-24 år) er betydelig endret. Andelen røykere har de siste 10 årene blitt redusert fra 25 prosent til 7 prosent samtidig som andel snusere har økt fra 7 prosent til 21 prosent i denne aldersgruppen.

I en norsk studie av 16 år gamle gutter som ble fulgt i 3 år, var andelen som røkte som 19-åringer ikke høyere blant de som snuste, sammenlignet med de som ikke snuste som 16-åringer. Derimot var det en høyere andel av snuserne som i 19-års alder brukte både snus og sigaretter - oftest i mønsteret fast snusbruk og sigaretter av og til. Det er rimelig å anta at man ved bruk av både snus og sigaretter er utsatt for flere skadelige effekter enn om stoffene ble brukt alene.

Noen snusbrukere rapporterer at de har klart å slutte med sigaretter ved å gå over til snus. Det er ikke gjort studier som kan underbygge at dette er en god taktikk for å slutte med tobakksprodukter. Det er imidlertid ingen tvil om at snusbruk er mindre skadelig enn bruk av sigaretter. 

Vil du vite mer?

• Råd for å slutte med snus
• Råd for røyekslutt
• Røykfri på ti dager
• Slutta, Helsedirektoratets app for hjelp til snus- og røykeslutt