Skadelig bruk av rusmidler og rusmiddelavhengighet

Hva er skadelig bruk av rusmidler?

Skadelig bruk av rusmidler kan defineres som at et kjemisk stoff brukes slik at det gir helseskade. Skaden kan være fysisk, slik som en leverbetennelse eller psykisk, slik som episoder med depresjon etter betydelig alkoholinntak. Rusmiddelbruken kan være til skade for individet, samfunnet eller begge. Skadelig bruk kan foreligge uten at det foreligger avhengighet.

Hva er rusmiddelavhengighet?

Avhengighet er en rekke av karakteristiske endringer i atferd, tenkning og kroppens funksjoner og kjennetegnes ved en tvangsmessig trang til å få tilført et eller flere rusmidler. Ved avhengighet har en vansker med å kontrollere bruken, og bruken fortsetter tross de skadene det medfører. Dette for å oppnå de psykiske virkningene stoffet gir, eller for å unngå ubehaget som kommer når det ikke tilføres.

Det er vanlig å snakke om psykisk og fysisk avhengighet. Ved bruk av rusmidler er psykisk og fysisk avhengighet tilstede i varierende grad, avhengig av brukeren og av hvilket stoff som brukes.

• Psykisk avhengighet innebærer at personen oppnår en følelse av velvære eller tilfredsstillelse ved inntak av stoffet, og at vedkommende i etterkant får en trang til å tilføre stoffet kontinuerlig eller periodisk for å oppnå disse effektene.
• Fysisk avhengighet er et resultat av at kroppen har tilpasset seg det tilførte stoffet, slik at det oppstår fysiske forstyrrelser når stoffet ikke lenger er til stede i kroppen. Slike fysiske forstyrrelser kan for eksempel være kvalme, diaré, hodepine, feber og generelt nedsatt allmenntilstand.

Begge disse komponentene bidrar til symptombildet ved avhengighet, hvor stadig mer tid og ressurser benyttes for å få tak i og få tilført stoffet.

Hvorfor utvikler noen rusmiddelavhengighet?

Noen stoffer har en effekt som gjør at personen får en følelse av oppstemthet, velbehag, avslapning og tilfredsstillelse. Dette kan fungere som en flukt fra dagliglivets problemer og vansker. I tillegg kan enkelte stoffer redusere ubehagelige symptomer som smerte, angst, tristhet og søvnløshet. Dette legger grunnlaget for at noen fortsetter å tilføre kroppen slike stoffer. Det er denne repeterte tilførselen, og de effekter dette har, som medfører at psykisk og eventuelt fysisk avhengighet oppstår.

Det er vist at enkelte er mer utsatt for rusmiddelbruk og -avhengighet. Det kan være personer som sliter med problemer med seg selv, som har kontaktproblemer eller som har følelse av at omgivelsenes krav til dem blir større enn det de makter å takle. I denne sammenhengen ser det ut til at personlighet, tidligere erfaringer i livet og dermed oppvekstvilkår, kan spille en avgjørende rolle. Likevel kan vi ikke trekke noen sikre slutninger på bakgrunn av dette, da skadelig bruk av rusmidler og rusmiddelavhengighet kan utvikles hos mennesker som tidligere har virket både stabile og veltilpassede, og som tilsynelatende kommer fra velfungerende familier.

Skadelig bruk av rusmidler utvikles ofte i forholdsvis ung alder, og det ser ut til at risikoen for skadelig bruk og avhengighet er mindre i voksen alder. Ungdom samles gjerne i et miljø hvor de finner andre med lignende tanker om seg selv og omverdenen. Den første fasen er eksperimentfasen, hvor trykk fra venner og venninner og egen nysgjerrighet fører til utprøving av rusmidler. Dette er gjerne tobakk og alkohol til å begynne med, men som for noen utvikler seg til at stadig sterkere stimulantia utprøves. 

Hvilke stoffer kan man bli avhengig av?

Mennesker kan bli avhengige av både illegale narkotiske stoffer og medikamenter som de får av sin lege. I tillegg kan man bli avhengig av stoffer som vi ikke tenker på som narkotika eller legemidler, for eksempel alkohol. De vanligste illegale stoffene som misbrukes er hasj, hallusinogener (PCP, LSD), amfetamin og metamfetamin, kokain, crack og heroin. Blant medikamentene er en gruppe beroligende midler som kalles benzodiazepiner spesielt avhengighetsskapende, og bruk av opioider er også meget avhengighetsskapende.

Hvordan vet jeg om jeg har et rusmiddelproblem?

Hvis du merker at anskaffelsen av rusmiddelet eller virkningene av stoffet skaper problemer for deg, er det ting som tyder på at du har et problem. Dette kan for eksempel omfatte helse, skole, arbeid, økonomi eller forholdet til familie og venner.

Mange får problemer som konsentrasjonsvansker, fravær fra arbeid eller skole, humørsvingninger utover det normale, forstyrrelser av søvn, tap av interesse for ting eller aktiviteter som tidligere var lystbetont, og svekket interesse for å ta vare på seg selv. Det typiske er at mer og mer av tid og krefter er konsentrert omkring stoffet og inntaket av dette, slik at oppgaver og plikter i det daglige liv forsømmes.

Hvilke plager kan skadelig rusmiddelbruk og -avhengighet føre med seg?

Forandring i personlighet kan fremkomme når et stoff brukes over lang tid. Det er vanlig at personen blir mer likegyldig, likeglad og sløv, og at arbeid og sosiale funksjoner forsømmes.

Ved opphør av tilførsel av rusmiddelet kan såkalte abstinensreaksjoner oppstå, noe som gir alvorlige fysiske effekter og som i enkelte tilfeller kan være dødelige. Det er spesielt opioider og benzodiazepiner som gir abstinensreaksjoner. Noen stoffer kan også gi varige endringer i hjernens struktur, som kan disponere for livslange plager.

Mange stoffer kan i det lange løp bidra til at psykiatriske tilstander som akutte og kroniske psykoser utløses. Disse kan blant annet innebære sanseforstyrrelser, forfølgelsesforestillinger og forvirringstilstander. Videre er det en økt forekomst av selvmord blant stoffmisbrukere. Dette har nok med den vanskelige sosiale situasjonen som rusmiddelbruken fører med seg å gjøre, men andre ledsagende lidelser som depresjon og angst vil også kunne spille en avgjørende rolle.

De som injiserer rusmidler med sprøyte, er utsatt for å få infeksjonssykdommer som aids og hepatitt. Videre er rusavhengige i større grad utsatt for å komme ut for ulykker både i trafikken og i andre sammenhenger. Den stadige trangen til å få tilført stoff fører til økonomiske problemer, og kan resultere i vinningsforbrytelser og prostitusjon. I tillegg til at skadelig rusmiddelbruk og -avhengighet rammer den som primært bruker, vil også mennesker i omgivelsene rammes, og da spesielt barn av rusavhengige, som vil lide både i svangerskapet og under oppveksten.

Hvorfor skal jeg slutte å ta stoff?

Å bryte ut av rusmiddelbruk og -avhengighet er den eneste måten en kan unngå de problemene som dette fører med seg. Dette kan være svært vanskelig, men innsatsen som ytes, vil bli belønnet i form av bedre helse, bedre sosial omgang og en følelse av et mer betydningsfullt liv. Det kan ofte hjelpe å sette opp en liste over de grunnene du kan ha for å slutte.

Hvordan behandles rusmiddelavhengighet?

Etter hvert som de negative følgene blir mer og mer følbare, kan en rusavhengig komme i en fase som kan ses på som et vendepunkt. Vedkommende har da gjerne en oppfatning av at det er farlig å gå videre. Da kan veien ut begynne, en fase som kan ta lang tid hvis avhengigheten har vært langvarig.

Den viktigste behandlingen kan utvilsomt gis i den tidlige fasen, hvor vedkommende ikke har blitt låst fast i sitt rusmiddelmisbruk. For å komme til behandling må ofte skole eller foreldre ta ansvar og oppdage rusmiddelbruken, da den unge sjelden selv oppsøker behandlingsapparatet.

Mange unge rusavhengige får sitt første møte med behandlingsapparatet i sammenheng med forgiftninger, hvor de legges inn på sykehus for behandling. Den reelle behandlingen av selve stoffmisbruket er likevel underlagt sosialomsorgen og den psykiatriske delen av helsetjenesten. Her ytes hjelp til å bedre psykisk helse, øke sosial tilpasning, bedre forhold innen familie, vedlikeholde kroppslig helse og øke evnen til å fungere normalt i et samfunn. Sistnevnte kan innebære et tilbud om sysselsetting i en arbeidsvirksomhet, skoletilbud, bedring av boforhold med videre. Flere institusjoner er tilknyttet omsorgen av rusavhengige, deriblant kollektiver, uteseksjoner og frivillige organisasjoner.

For dem som har en avhengighet av heroin eller andre opioider, kan Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) være aktuelt.

Hvordan kan jeg klare å slutte?

Det første steget på veien ut er å innse at det er du selv som har kontroll over din egen atferd. Man kan ikke kontrollere oppførselen til mennesker i omgivelsene, men det er på samme måte ingen som kan kontrollere deg. Steget videre er å bestemme seg for å slutte, og deretter legge noen retningslinjer for hvordan du skal klare det. Videre må du ta kontakt med din lege eller annet hjelpepersonell slik at vedkommende kan yte den hjelp som er tilgjengelig, og eventuelt hjelpe deg til å komme inn i et spesialisert opplegg. For å få støtte i denne fasen kan du oppsøke mennesker du stoler på utenfor stoffmiljøet, og da spesielt deler av din familie som kan yte hjelp. Likeledes kan uteseksjoner, ungdomsteam og frivillige organisasjoner hjelpe deg.

Vil du vite mer?

• Amfetamin
• Cannabis
• Ecstasy
• Fleinsopp
• GHB
• Heroin, morfin, metadon, opium
• Khat
• Kokain og crack
• LSD
• Hasj
• Sniffing
• Benzodiazepiner
• AIDS
• Hepatitt
• Fakta om rusmidler - Oslo universitetssykehus
• UMN - Ungdom Mot Narkotika
• Landsforbundet Mot Stoffmisbruk
• Forbundet Mot Rusgift
• RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
• Anonyme Narkomane
• RUStelefonen, tlf: 915 08 588